< Salomos Ordsprog 31 >
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Massa Kralı Lemuel'in sözleri, Annesinin ona öğrettikleri:
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
“Oğlum, rahmimin ürünü, ne diyeyim? Adaklarımın yanıtı oğlum, ne diyeyim?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Gücünü kadınlara, Gençliğini kralları mahvedenlere kaptırma!
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
“Şarap içmek krallara yakışmaz, ey Lemuel, Krallara yakışmaz! İçkiyi özlemek hükümdarlara yaraşmaz.
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
Çünkü içince kuralları unutur, Mazlumun hakkını yerler.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
İçkiyi çaresize, Şarabı kaygı çekene verin.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
İçsin ki yoksulluğunu unutsun, Artık sefaletini anmasın.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Ağzını hakkını savunamayan için, Kimsesizin davasını gütmek için aç.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Ağzını aç ve adaletle yargıla, Mazlumun, yoksulun hakkını savun.”
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Erdemli kadını kim bulabilir? Onun değeri mücevherden çok üstündür.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
Kocası ona yürekten güvenir Ve kazancı eksilmez.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
Kadın ona kötülükle değil, Yaşamı boyunca iyilikle karşılık verir.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
Yün, keten bulur, Zevkle elleriyle işler.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
Ticaret gemileri gibidir, Yiyeceğini uzaktan getirir.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Gün ağarmadan kalkar, Ev halkına yiyecek, hizmetçilerine paylarını verir.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
Bir tarlayı gözüne kestirip satın alır, El emeğiyle kazandığı parayla bağ diker.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
Giyinip kollarını sıvar, Canla başla çalışır.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
Ticaretinin kârlı olduğunu bilir, Çırası gece boyunca yanar.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
Eliyle örekeyi tutar, Avucunda iği tutar.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
Mazluma kollarını açar, Yoksula elini uzatır.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
Kar yağınca ev halkı için kaygılanmaz, Çünkü hepsinin iki kat giysisi vardır.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Yatak örtüleri dokur, Kendi giysileri ince mor ketendendir.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Kocası ülkenin ileri gelenleriyle oturup kalkar, Kent kurulunda iyi tanınır.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Kadın diktiği keten giysilerle Ördüğü kuşakları tüccara satar.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Güç ve onurla kuşanmıştır, Geleceğe güvenle bakar.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
Ağzından bilgelik akar, Dili iyilik öğütler.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
Ev halkının işlerini yönetir, Tembellik nedir bilmez.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Çocukları önünde ayağa kalkıp onu kutlar, Kocası onu över.
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
“Soylu işler yapan çok kadın var, Ama sen hepsinden üstünsün” der.
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Çekicilik aldatıcı, güzellik boştur; Ama RAB'be saygılı kadın övülmeye layıktır.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Ellerinin hak ettiğini verin kendisine, Yaptıkları için kent kurulunda övülsün.