Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
verba Lamuhel regis visio qua erudivit eum mater sua
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
quid dilecte mi quid dilecte uteri mei quid dilecte votorum meorum
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
ne dederis mulieribus substantiam tuam et vias tuas ad delendos reges
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
noli regibus o Lamuhel noli regibus dare vinum quia nullum secretum est ubi regnat ebrietas
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
ne forte bibat et obliviscatur iudiciorum et mutet causam filiorum pauperis
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
date siceram maerentibus et vinum his qui amaro sunt animo
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
bibant ut obliviscantur egestatis suae et doloris non recordentur amplius
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
aperi os tuum muto et causis omnium filiorum qui pertranseunt
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
aperi os tuum decerne quod iustum est et iudica inopem et pauperem
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
aleph mulierem fortem quis inveniet procul et de ultimis finibus pretium eius
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
beth confidit in ea cor viri sui et spoliis non indigebit
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
gimel reddet ei bonum et non malum omnibus diebus vitae suae
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
deleth quaesivit lanam et linum et operata est consilio manuum suarum
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
he facta est quasi navis institoris de longe portat panem suum
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
vav et de nocte surrexit deditque praedam domesticis suis et cibaria ancillis suis
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
zai consideravit agrum et emit eum de fructu manuum suarum plantavit vineam
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
heth accinxit fortitudine lumbos suos et roboravit brachium suum
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
teth gustavit quia bona est negotiatio eius non extinguetur in nocte lucerna illius
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
ioth manum suam misit ad fortia et digiti eius adprehenderunt fusum
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
caph manum suam aperuit inopi et palmas suas extendit ad pauperem
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
lameth non timebit domui suae a frigoribus nivis omnes enim domestici eius vestiti duplicibus
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
mem stragulam vestem fecit sibi byssus et purpura indumentum eius
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
nun nobilis in portis vir eius quando sederit cum senatoribus terrae
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
samech sindonem fecit et vendidit et cingulum tradidit Chananeo
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
ain fortitudo et decor indumentum eius et ridebit in die novissimo
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
phe os suum aperuit sapientiae et lex clementiae in lingua eius
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
sade considerat semitas domus suae et panem otiosa non comedet
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
coph surrexerunt filii eius et beatissimam praedicaverunt vir eius et laudavit eam
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
res multae filiae congregaverunt divitias tu supergressa es universas
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
sin fallax gratia et vana est pulchritudo mulier timens Dominum ipsa laudabitur
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
thau date ei de fructu manuum suarum et laudent eam in portis opera eius
