Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Verba Lamuelis regis. Visio qua erudivit eum mater sua.
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
[Quid, dilecte mi? quid, dilecte uteri mei? quid, dilecte votorum meorum?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Ne dederis mulieribus substantiam tuam, et divitias tuas ad delendos reges.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Noli regibus, o Lamuel, noli regibus dare vinum, quia nullum secretum est ubi regnat ebrietas;
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
et ne forte bibant, et obliviscantur judiciorum, et mutent causam filiorum pauperis.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Date siceram mœrentibus, et vinum his qui amaro sunt animo.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Bibant, et obliviscantur egestatis suæ, et doloris sui non recordentur amplius.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Aperi os tuum muto, et causis omnium filiorum qui pertranseunt.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Aperi os tuum, decerne quod justum est, et judica inopem et pauperem.]
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
[Mulierem fortem quis inveniet? procul et de ultimis finibus pretium ejus.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
Confidit in ea cor viri sui, et spoliis non indigebit.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
Reddet ei bonum, et non malum, omnibus diebus vitæ suæ.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
Quæsivit lanam et linum, et operata est consilia manuum suarum.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
Facta est quasi navis institoris, de longe portans panem suum.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Et de nocte surrexit, deditque prædam domesticis suis, et cibaria ancillis suis.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
Consideravit agrum, et emit eum; de fructu manuum suarum plantavit vineam.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
Accinxit fortitudine lumbos suos, et roboravit brachium suum.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
Gustavit, et vidit quia bona est negotiatio ejus; non extinguetur in nocte lucerna ejus.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
Manum suam misit ad fortia, et digiti ejus apprehenderunt fusum.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
Manum suam aperuit inopi, et palmas suas extendit ad pauperem.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
Non timebit domui suæ a frigoribus nivis; omnes enim domestici ejus vestiti sunt duplicibus.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Stragulatam vestem fecit sibi; byssus et purpura indumentum ejus.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Nobilis in portis vir ejus, quando sederit cum senatoribus terræ.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Sindonem fecit, et vendidit, et cingulum tradidit Chananæo.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Fortitudo et decor indumentum ejus, et ridebit in die novissimo.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
Os suum aperuit sapientiæ, et lex clementiæ in lingua ejus.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
Consideravit semitas domus suæ, et panem otiosa non comedit.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Surrexerunt filii ejus, et beatissimam prædicaverunt; vir ejus, et laudavit eam.
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
Multæ filiæ congregaverunt divitias; tu supergressa es universas.
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Fallax gratia, et vana est pulchritudo: mulier timens Dominum, ipsa laudabitur.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Date ei de fructu manuum suarum, et laudent eam in portis opera ejus.]
