< Salomos Ordsprog 31 >

1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Pawòl a wa Lemuel yo; pwofesi ke manman li te ansegne li a:
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
“O fis mwen an! O fis a vant mwen an! O fis a ve mwen yo!
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Pa bay fòs ou a fanm, ni wout ou a sila ki konn detwi wa yo.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Se pa pou wa yo, O Lemuel, se pa pou wa yo bwè diven, ni pou chèf yo ta bwè diven,
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
Paske y ap bwè epi vin bliye dekrè ki te fèt la, e tòde dwa a sila ki aflije yo.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Bay bwason fò a sila k ap peri a, ak diven a sila ki gen lavi anmè a.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Kite li bwè pou bliye mizè li e pa sonje pwoblèm li ankò.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Ouvri bouch ou pou bèbè a; pou dwa yo a tout sila ki san sekou.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Ouvri bouch ou, fè jijman ak dwati, e defann dwa a aflije yo ak endijan an.”
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Yon madanm ki ekselan, se kilès ki ka twouve li? Paske valè li depase bijou.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
Kè a mari li mete konfyans nan li e li p ap manke reyisi.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
Li fè l sa ki bon e pa sa ki mal pandan tout jou lavi li.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
Li chache lèn ak len e travay avèk men l ak kè kontan.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
Li tankou bato komès; li mennen manje li soti byen lwen.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Anplis, li leve pandan li toujou fènwa pou bay manje a tout lakay li, ak yon pòsyon pou sèvant li yo.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
Li konsidere yon chan e achte li. Ak benefis travay li, li plante yon chan rezen.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
Li mare senti l ak gwo fòs pou fè bra li vin fò.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
Li santi ke siksè li bon; lanp li pa janm etenn lannwit.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
Li lonje men l vè aparèy tise a e men l kenbe l.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
Li lonje men l vè pòv yo avèk sila ki gen bezwen an.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
Lakay li pa fè krent pou lanèj, paske tout lakay abiye an wouj.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Li fè kouvèti pou tèt li; tout vètman li se twal fen blan ak mov.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Mari li byen rekonèt nan pòtay lavil yo, lè l chita pami ansyen a peyi yo.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Li fè vètman an len pou vann yo, e founi sentiwon a tout komèsan yo.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Fòs ak respè se abiman li e li souri a lavni.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
Li ouvri bouch li avèk sajès e enstriksyon ladousè sou lang li.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
Li gade byen tout afè lakay li e li pa manje pen laparès.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Pitit li yo leve e beni li; mari li tou ba li gwo lwanj pou di l:
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
“Anpil fi te fè byen bon; men ou pi bon anpil pase yo tout.”
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Chàm konn twonpe e bèlte konn vanite; men se fanm nan ki krent SENYÈ a k ap resevwa lwanj.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Ba li sa ke men l te pwodwi, epi kite zèv li yo fè lwanj li nan pòtay yo.

< Salomos Ordsprog 31 >