Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Men Pawòl wa Lemwèl, men konsèy manman l' te ba li:
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
Kisa pou m' di ou, pitit mwen, pitit ki soti nan zantray mwen? Se mwen ki te mande Bondye pou l' ban mwen ou. Kisa pou m' di ou?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Pa gaspiye kouray ou nan fanm. Veye zo ou ak fanm k'ap fè malè chèf yo.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Lemwèl monchè, yon wa pa fèt pou nan bwè bweson. Chèf pa fèt pou nan bwè gwòg.
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
Lè yo bwè konsa, yo bliye lòd yo te bay. Yo p'ap pran ka malere yo.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Se moun ki dekouraje ak lavi ki tonbe nan gwòg. Se moun ki gen gwo lapenn nan kè yo ki lage kò yo nan bweson.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Yo bwè pou yo bliye mizè yo, pou yo pa chonje lapenn yo.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Louvri bouch ou pale pou moun ki pa ka pale pou tèt yo. Defann kòz moun ki san sekou yo.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Pale pou yo. Pa fè patipri. Defann kòz malere yo ak endijan yo.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Sa pa fasil pou moun jwenn yon bon madanm. Lè li jwenn li, li gen plis valè pase yon boul lò.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
Mari l' mete tout konfyans li nan li. Tout bagay ap mache byen lakay li.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
Madanm lan p'ap janm aji mal ak mari l', l'ap pase tout lavi l' ap fè l' byen.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
Li chache lenn mouton ak fil swa, li travay yo fè twal ak men l'.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
Tankou bato k'ap pote machandiz, li al byen lwen chache manje mete nan kay la.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Solèy poko leve, li gen tan sou pye l', l'ap pare manje pou moun nan kay la. L'ap di sèvant yo sa pou yo fè.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
Li fè lide sou yon tè, li achte l' ak lajan li fè ak men l'. Li fè jaden rezen sou li.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
Li mare ren l', li twouse manch rad li pou l' travay.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
Li santi zafè l' ap mache byen, li rete byen ta lannwit ap travay.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
Li file koton, li koud rad li.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
Li lonje men l' bay pòv. Li pran ka malere.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
Li pa pè fredi pou moun lakay li, paske tout moun gen rad cho pou mete sou yo.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Li fè kouvèti lenn pou kabann yo. Tout rad li yo fèt ak twal wouj tise byen sere.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Mari l', se yonn nan chèf fanmi lavil la. Tout moun lavil la ap nonmen non l' an byen.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Madanm li fe rad pou l' vann, li fè bèl senti, li vann yo ak machann.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Li gen anpil kouraj, tout moun respekte l', li pa pè denmen.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
Lè li louvri bouch li, se bon konsèy li bay. Li toujou gen bon pawòl nan bouch li.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
Li konnen vire tounen tout moun nan kay la. Li toujou gen yon bagay l'ap fè.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Tout pitit li yo ap fè l' konpliman. Mari l' menm ap fè lwanj li.
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
L'ap di: Mwen konnen anpil madanm. Men ou menm, nanpwen tankou ou!
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Bèl fanm pa di bon madanm pou sa. Bèl figi pa la pou lontan. Men, y'a fè lwanj yon fanm ki gen krentif pou Seyè a.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Ba li sa ki pou li a. Lè y'a wè sa l' fè, se pou tout moun fè lwanj li.
