< Salomos Ordsprog 31 >
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Les paroles du Roi Lémuel et l'instruction que sa mère lui donna.
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
Quoi? mon fils? quoi, fils de mon ventre? eh quoi? mon fils, pour lequel j'ai tant fait de vœux?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Ne donne point ta force aux femmes, et [ne mets point] ton étude à détruire les Rois.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Lémuel, ce n'est point aux Rois, ce n'est point aux Rois de boire le vin, ni aux Princes de boire la cervoise.
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
De peur qu'ayant bu, ils n'oublient l'ordonnance, et qu'ils n'altèrent le droit de tous les pauvres affligés.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Donnez de la cervoise à celui qui s'en va périr, et du vin à celui qui est dans l'amertume de cœur;
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Afin qu'il en boive, et qu'il oublie sa pauvreté, et ne se souvienne plus de sa peine.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Ouvre ta bouche en faveur du muet, pour le droit de tous ceux qui s'en vont périr.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Ouvre ta bouche, fais justice, et fais droit à l'affligé et au nécessiteux.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
[Aleph.] Qui est-ce qui trouvera une vaillante femme? car son prix surpasse de beaucoup les perles.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
[Beth.] Le cœur de son mari s'assure en elle, et il ne manquera point de dépouilles.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
[Guimel.] Elle lui fait du bien tous les jours de sa vie, et jamais du mal.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
[Daleth.] Elle cherche de la laine et du lin, et elle fait ce qu'elle veut de ses mains.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
[He.] Elle est comme les navires d'un marchand, elle amène son pain de loin.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
[Vau.] Elle se lève lorsqu'il est encore nuit, elle distribue la nourriture nécessaire à sa maison, et elle [donne] à ses servantes leur tâche.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
[Zajin.] Elle considère un champ, et l'acquiert; et elle plante la vigne du fruit de ses mains.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
[Heth.] Elle ceint ses reins de force, et fortifie ses bras.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
[Teth.] Elle éprouve que son trafic est bon; sa lampe ne s'éteint point la nuit.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
[Jod.] Elle met ses mains au fuseau, et ses mains tiennent la quenouille.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
[Caph.] Elle tend sa main à l'affligé, et avance ses mains au nécessiteux.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
[Lamed.] Elle ne craint point la neige pour sa famille, car toute sa famille est vêtue de vêtements doubles.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
[Mem.] Elle se fait des tours de lit; le fin lin et l'écarlate est ce dont elle s'habille.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
[Nun.] Son mari est reconnu aux portes, quand il est assis avec les Anciens du pays.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
[Samech.] Elle fait du linge, et le vend; et elle fait des ceintures, qu'elle donne au marchand.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
[Hajin.] La force et la magnificence est son vêtement, et elle se rit du jour à venir.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
[Pe.] Elle ouvre sa bouche avec sagesse, et la Loi de la charité est sur sa langue.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
[Tsade.] Elle contemple le train de sa maison, et ne mange point le pain de paresse.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
[Koph.] Ses enfants se lèvent, et la disent bienheureuse; son mari [aussi], et il la loue, [en disant]:
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
[Resch.] Plusieurs filles ont été vaillantes; mais tu les surpasses toutes.
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
[Scin.] La grâce trompe, et la beauté s'évanouit; [mais] la femme qui craint l'Eternel, sera celle qui sera louée.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
[Thau.] Donnez-lui des fruits de ses mains, et que ses œuvres la louent aux portes.