Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Words of Lemuel a king, a declaration that his mother taught him:
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
'What, my son? and what, son of my womb? And what, son of my vows?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Give not to women thy strength, And thy ways to wiping away of kings.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Not for kings, O Lemuel, Not for kings, to drink wine, And for princes a desire of strong drink.
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
Lest he drink, and forget the decree, And change the judgment of any of the sons of affliction.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Give strong drink to the perishing, And wine to the bitter in soul,
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
He drinketh, and forgetteth his poverty, And his misery he remembereth not again.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Open thy mouth for the dumb, For the right of all sons of change.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Open thy mouth, judge righteously, Both the cause of the poor and needy!'
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
A woman of worth who doth find? Yea, far above rubies [is] her price.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
The heart of her husband hath trusted in her, And spoil he lacketh not.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
She hath done him good, and not evil, All days of her life.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
She hath sought wool and flax, And with delight she worketh [with] her hands.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
She hath been as ships of the merchant, From afar she bringeth in her bread.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Yea, she riseth while yet night, And giveth food to her household, And a portion to her damsels.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
She hath considered a field, and taketh it, From the fruit of her hands she hath planted a vineyard.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
She hath girded with might her loins, And doth strengthen her arms.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
She hath perceived when her merchandise [is] good, Her lamp is not extinguished in the night.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
Her hands she hath sent forth on a spindle, And her hands have held a distaff.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
Her hand she hath spread forth to the poor, Yea, her hands she sent forth to the needy.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
She is not afraid of her household from snow, For all her household are clothed [with] scarlet.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Ornamental coverings she hath made for herself, Silk and purple [are] her clothing.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Known in the gates is her husband, In his sitting with elders of the land.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Linen garments she hath made, and selleth, And a girdle she hath given to the merchant.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Strength and honour [are] her clothing, And she rejoiceth at a latter day.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
Her mouth she hath opened in wisdom, And the law of kindness [is] on her tongue.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
She [is] watching the ways of her household, And bread of sloth she eateth not.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Her sons have risen up, and pronounce her happy, Her husband, and he praiseth her,
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
'Many [are] the daughters who have done worthily, Thou hast gone up above them all.'
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
The grace [is] false, and the beauty [is] vain, A woman fearing Jehovah, she may boast herself.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Give ye to her of the fruit of her hands, And her works do praise her in the gates!
