Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
The words of King Lemuel—an instruction his mother taught him.
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
What, my son? What is it, son of my womb? What do you want, son of my vows?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Do not give your strength to women, or your ways to those who destroy kings.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
It is not for kings, Lemuel, it is not for kings to drink wine, or for rulers to crave strong drink,
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
because when they drink they forget what has been decreed, and pervert the rights of all the afflicted.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Give strong drink to a person who is perishing and wine to those in bitter distress.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
He will drink and he will forget his poverty and he will not remember his trouble.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Speak for those who cannot speak, for the causes of all who are perishing.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Speak out and judge by the measure of what is right and plead the cause of poor and needy people.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Who can find a capable wife? Her value is far more than jewels.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
The heart of her husband trusts in her, and he will never be poor.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
She does good things for him and not evil all the days of her life.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
She selects wool and flax, and works with the delight of her hands.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
She is like the merchant ships; she brings her food from far away.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
She rises while it is night and gives food to her household, and she distributes the work for her female servants.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
She considers a field and buys it, with the fruit of her hands she plants a vineyard.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
She dresses herself with strength and makes her arms strong.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
She perceives what will make a good profit for her; all night long her lamp is not extinguished.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
She puts her hands on the spindle, and she holds the twisting thread.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
She reaches out with her hand to poor people; she reaches out with her hands to needy people.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
She is not afraid of the snow for her household, for all her household are clothed in scarlet.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
She makes coverings for her bed, and she wears clothes of fine purple linen.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Her husband is known at the gates, when he sits with the elders of the land.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
She makes linen garments and sells them, and she supplies sashes to the merchants.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
She is clothed with strength and honor, and she laughs at the time to come.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
She opens her mouth with wisdom and the law of kindness is on her tongue.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
She watches over the ways of her household and does not eat the bread of idleness.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Her children rise up and call her blessed, and her husband praises her, saying,
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
“Many women have done well, but you surpassed them all.”
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Elegance is deceptive, beauty is vain, but a woman who fears Yahweh, she will be praised.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Give her the fruit of her hands and let her works praise her in the gates.
