Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Words of Lemuel, a king, a declaration that his mother taught him:
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
“What, my son? And what, son of my womb? And what, son of my vows?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Do not give your strength to women, And your ways to wiping away of kings.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
[It is] not for kings, O Lemuel, Not for kings, to drink wine, And for princes—a desire of strong drink.
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
Lest he drink, and forget the decree, And change the judgment of any of the sons of affliction.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Give strong drink to the perishing, And wine to the bitter in soul,
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
He drinks, and forgets his poverty, And he does not remember his misery again.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Open your mouth for the mute, For the right of all sons of change.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Open your mouth, judge righteously, Both the cause of the poor and needy!”
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
[ALEPH-BET] A woman of worth who finds? Indeed, her price [is] far above rubies.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
The heart of her husband has trusted in her, And he does not lack spoil.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
She has done him good, and not evil, All [the] days of her life.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
She has sought wool and flax, And with delight she works [with] her hands.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
She has been as ships of the merchant, She brings in her bread from afar.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Indeed, she rises while yet night, And gives food to her household, And a portion to her girls.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
She has considered a field, and takes it, She has planted a vineyard from the fruit of her hands.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
She has girded her loins with might, And strengthens her arms.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
She has perceived when her merchandise [is] good, Her lamp is not extinguished in the night.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
She has sent forth her hands on a spindle, And her hands have held a distaff.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
She has spread forth her hand to the poor, Indeed, she sent forth her hands to the needy.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
She is not afraid of her household from snow, For all her household are clothed [with] scarlet.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
She has made ornamental coverings for herself, Silk and purple [are] her clothing.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Her husband is known in the gates, In his sitting with [the] elderly of [the] land.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
She has made linen garments, and sells, And she has given a girdle to the merchant.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Strength and honor [are] her clothing, And she rejoices at a latter day.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
She has opened her mouth in wisdom, And the law of kindness [is] on her tongue.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
She [is] watching the ways of her household, And she does not eat bread of sloth.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Her sons have risen up, and pronounce her blessed, Her husband, and he praises her,
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
“The daughters who have done worthily [are] many, You have gone up above them all.”
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Favor [is] deceitful, and beauty [is] vain, A woman fearing YHWH, she may boast herself.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Give to her of the fruit of her hands, And her works praise her in the gates!
