< Salomos Ordsprog 31 >
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
The words of king Lemuel, the prophecy with which his mother instructed him.
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
What [hast thou done], O my son: and what, O son of my body? and what, O son of my vows?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Give not unto women thy vigor, nor thy ways to those that ruin kings.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Not for kings, O Lemoel, not for kings [it is fitting] to drink wine, nor for princes, strong drink:
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
Lest either might drink, and forget what is written in the law, and pervert the cause of all the afflicted.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Give strong drink unto him that is ready to perish, and wine unto those who have an embittered soul.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Let such a one drink, and forget his poverty, and remember his trouble no more.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Open thy mouth for the dumb, for the cause of all fatherless children.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Open thy mouth, judge righteously, and decide the cause of the poor and needy.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Who can find a virtuous woman: for far above pearls is her value.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
The heart of her husband doth safely trust in her, and he will not see his gain diminish.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
She treateth him well and not ill, all the days of her life.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
She seeketh for wool and flax, and worketh with her willing hands.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
She is become like the merchant's ships: from afar doth she bring her food.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
And she riseth while it is yet night, and giveth provision to her household, and a task to her maidens.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
She thinketh of a field, and buyeth it: with the fruit of her hands she planteth a vineyard.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
She girdeth with strength her loins, and giveth vigor to her arms.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
She perceiveth that her profit is good: [therefore] her lamp goeth not out by night.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
She stretcheth out her hands to the spindle, and her palms hold fast the distaff.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
She spreadeth out wide her open palm to the poor: yea, her hands she stretcheth forth to the needy.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
She hath no fear for her household of the snow: for all her household are clothed in scarlet.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Tapestry-covering she maketh for herself: of linen and purple is her attire.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Well known is in the gates her husband, when he sitteth with the elders of the land.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Fine tunics she maketh, and selleth them, and girdles she furnisheth unto the merchant.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Strength and dignity are her clothing: and she smileth at the coming of the last day.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
She openeth her mouth with wisdom, and the law of kindness is on her tongue.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
She looketh well to the ways of her household, and the bread of idleness she doth not eat.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Her children rise up, and call her blessed; her husband, also, and he praiseth her:
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
“Many daughters have done virtuously; but thou excellest them all.”
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
False is grace, and vain is beauty: a woman only that feareth the Lord shall indeed be praised.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Give her of the fruit of her hands, and let her own works praise her in the gates.