Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
The words of king Lamuel. The vision wherewith his mother instructed him.
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
What, O my beloved, what, O the beloved of my womb, what, O the beloved of my vows?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Give not thy substance to women, and thy riches to destroy kings.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Give not to kings, O Lamuel, give not wine to kings: because there is no secret where drunkenness reigneth:
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
And lest they drink and forget judgments, and pervert the cause of the children of the poor.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Give strong drink to them that are sad: and wine to them that are grieved in mind:
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Let them drink, and forget their want, and remember their sorrow no more.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Open thy mouth for the dumb, and for the causes of all the children that pass.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Open thy mouth, decree that which is just, and do justice to the needy and poor.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Who shall find a valiant woman? far and from the uttermost coasts is the price of her.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
The heart of her husband trusteth in her, and he shall have no need of spoils.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
She will render him good, and not evil, all the days of her life.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
She hath sought wool and flax, and hath wrought by the counsel of her hands.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
She is like the merchant’s ship, she bringeth her bread from afar.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
And she hath risen in the night, and given a prey to her household, and victuals to her maidens.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
She hath considered a field, and bought it: with the fruit of her hands she hath planted a vineyard.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
She hath girded her loins with strength, and hath strengthened her arm.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
She hath tasted and seen that her traffic is good: her lamp shall not be put out in the night.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
She hath put out her hand to strong things, and her fingers have taken hold of the spindle.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
She hath opened her hand to the needy, and stretched out her hands to the poor.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
She shall not fear for her house in the cold of snow: for all her domestics are clothed with double garments.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
She hath made for herself clothing of tapestry: fine linen, and purple is her covering.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Her husband is honourable in the gates, when he sitteth among the senators of the land.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
She made fine linen, and sold it, and delivered a girdle to the Chanaanite.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Strength and beauty are her clothing, and she shall laugh in the latter day.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
She hath opened her mouth to wisdom, and the law of clemency is on her tongue.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
She hath looked well to the paths of her house, and hath not eaten her bread idle.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Her children rose up, and called her blessed: her husband, and he praised her.
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
Many daughters have gathered together riches: thou hast surpassed them all.
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Favour is deceitful, and beauty is vain: the woman that feareth the Lord, she shall be praised.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Give her of the fruit of her hands: and let her works praise her in the gates.
