Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
These are the words of King Lemuel—the burden that his mother taught him:
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
What shall I say, O my son? What, O son of my womb? What, O son of my vows?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Do not spend your strength on women or your vigor on those who ruin kings.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
It is not for kings, O Lemuel, it is not for kings to drink wine, or for rulers to crave strong drink,
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
lest they drink and forget what is decreed, depriving all the oppressed of justice.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Give strong drink to one who is perishing, and wine to the bitter in soul.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Let him drink and forget his poverty, and remember his misery no more.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Open your mouth for those with no voice, for the cause of all the dispossessed.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Open your mouth, judge righteously, and defend the cause of the poor and needy.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
A wife of noble character, who can find? She is far more precious than rubies.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
The heart of her husband trusts in her, and he lacks nothing of value.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
She brings him good and not harm all the days of her life.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
She selects wool and flax and works with eager hands.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
She is like the merchant ships, bringing her food from afar.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
She rises while it is still night to provide food for her household and portions for her maidservants.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
She appraises a field and buys it; from her earnings she plants a vineyard.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
She girds herself with strength and shows that her arms are strong.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
She sees that her gain is good, and her lamp is not extinguished at night.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
She stretches out her hands to the distaff and grasps the spindle with her fingers.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
She opens her arms to the poor and reaches out her hands to the needy.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
When it snows, she has no fear for her household, for they are all clothed in scarlet.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
She makes coverings for her bed; her clothing is fine linen and purple.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Her husband is known at the city gate, where he sits among the elders of the land.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
She makes linen garments and sells them; she delivers sashes to the merchants.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Strength and honor are her clothing, and she can laugh at the days to come.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
She opens her mouth with wisdom, and faithful instruction is on her tongue.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
She watches over the affairs of her household and does not eat the bread of idleness.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
Her children rise up and call her blessed; her husband praises her as well:
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
“Many daughters have done noble things, but you surpass them all!”
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Charm is deceptive and beauty is fleeting, but a woman who fears the LORD is to be praised.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
Give her the fruit of her hands, and let her works praise her at the gates.
