Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Siangpahrang Lemuel lawk, a manu ni a cangkhai e naw teh:
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
Bangtelane ka capa, bangtelane ka khe e capa, bangtelane ka lawkkam capa.
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Siangpahrangnaw patenghai karaphoekung napui koe na thaonae poe hanh.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Aw Lemuel, misurtui nei e hoi yamu nei e teh siangpahrangnaw hane nahoeh.
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
Hoehpawiteh, net awh vaiteh kâlawk pahnim awh vaiteh mathoenaw hanelah kalanhoehe lah lawkceng awh langvaih.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Meimei kadout e hah yamu pânei awh nateh, lungrei ka thai e hah misurtui pânei awh.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Net awh naseh, a reithainae hah pahnim awh naseh, a lungmathoenae pahnim totouh net awh naseh.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Lawkanaw hanlah dei pouh nateh, due hanelah lawk tâtueng pouh e naw hane hai dei pouh.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Kalan lah lawkceng nateh tamimathoe hoi tamikavout hanlah kâhet pouh.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Yu kahawi apinimaw a hmu thai han. Bangkongtetpawiteh talung phukaawm hlak hai aphuohnawn.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
A vâ ni a lungthin hoi a kâuep teh hawinae awm laipalah awm mahoeh.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
A hring nathung thoenae laipalah hawinae dueng doeh a sak pouh.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
Tumuen hoi pahla hah a tawng teh a kut hoi amahmawk ouk a tawk.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
Hno ka yawt e long patetlah ao teh, ahlanae koehoi rawca ouk a thokhai.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Amom a thaw teh a imthungnaw hah rawca a paca teh, a sannunaw hah thaw rip a boun.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
Lawhmuen hah a khet teh a ran, a tawkphu hoi misur takha a sak.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
A keng dawk tha a kâyeng teh, a kuttha hai a patung.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
Hno a yo e a mek tie a panue dawkvah tangmin patenghai hmaiim dout hoeh.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
A kut hoi rahakut a kuet teh, avanglae kut hoi yâcung a kuet.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
Tamimathoe hanelah a kut a kâyap, bokheiyah kavoutnaw totouh a kut ni koung a pha.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
Tadamtui ka bawt nakunghai a imthungnaw hanelah taki hane awm hoeh, bangkongtetpawiteh a imthungnaw ni dikpalingca e khohna kabet e a khohna awh.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Ama hanlah hni a kawng teh, loukloukkaang e hoi pu doeh a khohna.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
A vâ hai kho longkha koe khobawinaw hoi a tahung toteh mithmaiben e lah ao.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Loukloukkaang e hni a kawng teh a yo, hno kayawtnaw koe taisawm hah a yo.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
A kawng e khohna teh a khaw, ahawi dawkvah ahni teh hmalah a konawm han.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
Lungangnae hoi lawk a dei, a lawk teh pahrennae kâlawk lah ao.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
A imthung khosaknae kahawicalah koung a khetyawt, rawca hai pamda laihoi cat boihoeh.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
A canaw a thaw awh teh a manu koe a lunghawi awh. A vâ ni hai a oup van,
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
napui kapap ni kahawicalah a tawk awh toe, hatei nang ni ahnimanaw na tapuet toe, atipouh.
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Raimonae teh dumnae doeh, meihawinae hai a yawmyin doeh. Hatei BAWIPA ka taket e napui teh oup lah ao han.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
A kut hoi a tawk e a paw hah poe awh nateh, longkha koe ama roeroe hah a tawk e ni oup naseh.
