Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Manghai Lemuel kah olka olrhuh. He nen ni amah khaw a manu loh a toel.
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
Ka ca me tlam lae? Ka bungko lamkah ka capa me tlam lae? Ka olcaeng dong lamkah ka capa me tlam lae?
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
Na thadueng te huta pum dongah pae tarha boeh, na longpuei te manghai rhoek aka khoe ham ni te.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Manghai Lemuel ham bueng moenih. Manghai rhoek loh misurtui a ok ham moenih. Boeica rhoek long khaw yu a tuep ham moenih.
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
A ok tih a taem te a hnilh atah, phacip phabaem ca boeih kah dumlai te talh ve.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Yu te aka milh taengah, misur te a hinglu aka khahing taengah pae uh.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
O saeh lamtah a khodaeng te hnilh saeh. A thakthaenah khaw koep poek boel saeh.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Olmueh ham khaw, cadah cadum ca boeih kah dumlai ham khaw na ka te ong pah.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Na ka te ong lamtah duengnah neh laitloek pah. Mangdaeng neh khodaeng te khaw tang sak lah.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Tatthai nu he unim aka hmu? Lungvang lakah a phu khaw kuel.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
A boei kah lungbuei khaw anih dongah pangtung tih, kutbuem khaw vaitah pawh.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
A boei te hnothen neh a thuung tih, a hing tue khuiah boethae om pawh.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
Tumul neh hlamik a tlap tih a kut naep la a saii.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
thimpom sangpho bangla om tih, amah caak khaw khohla bangsang lamkah hang khuen.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Khoyin ah thoo tih a imkhui ham maeh, a tanu rhoek ham hma a taeng pah.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
Khohmuen te a mangtaeng tih, amah kutci neh a lai. Misur khaw a tue rhoe la a tue coeng.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
A cinghen te sarhi neh a yen tih, a bantha khaw a huel.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
A thenpom kah a then te a ten tih, khoyin, khoyin ah a hmaithoi khaw thi tlaih pawh.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
Cunghmui te a kut a yueng thil tih, a kutbom neh tahcap a cap.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
A kutpha loh mangdaeng a koihlawm tih, a kut te khodaeng hamla a yueng pah.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
A imkhui boeih loh pueinak a lingdik neh a om dongah, vuel tue ah khaw, a imkhui ham rhih voel pawh.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Hniphaih te amah ham a tah tih, a hnitang neh daidi pueinak khaw om.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
A boei te vongka ah a ming uh tih, khohmuen kah a ham rhoek taengah a ngol sak.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Hni a tah te a yoih tih, lamko te Kanaan taengah a thak.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Sarhi neh rhuepomnah te a pueinak nah tih, hmailong khohnin ah cupcup nuei.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
A ka te cueihnah neh a ang tih, a lai dongah sitlohnah olkhueng om.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
A imkhui ah rhoilaeng khaw a pai tih, thangak buh khaw ca pawh.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
A ca rhoek loh a thoh hang neh anih te a uem uh tih, a boei long khaw anih te a thangthen bal.
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
Huta rhoek loh tatthai la muep a saii uh. Tedae nang long tah amih te a sola boeih na poe coeng.
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Mikdaithen khaw a honghi ni. Sakthen nu khaw a honghi la om. BOEIPA a rhih dongah ni anih te a thangthen.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
A kutci te amah taengah pae uh. A bibi dongah amah te vongka ah thangthen uh saeh.
