Salomos Ordsprog 31
1 Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
Lemuel siangpahrang ih palunghahaih lok, amno mah patuk ih lok loe hae tiah oh;
2 Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
aw ka capa, aw ka zok thung ih ka capa, aw lokkamhaih ka capa,
3 Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
na thacakhaih to nongpatanawk khaeah patoh hmah loe, siangpahrang hum koeh kaminawk caehhaih loklam to pazui hmah.
4 Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
Aw Lemuel, siangpahrangnawk loe misurtui naek han om ai; angraengnawk loe misurtui paqui han amcuk ai;
5 For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
nihcae mah nae o nahaeloe, patukhaih lok to pahnet o ueloe, amtang kami han toenghaih hoiah lokcaekhaih to amkhraeng o taak ving moeng tih.
6 Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
Anghmaa angtaa kami hanah mu to paek oh loe, palungboeng kami hanah misurtui to paek oh.
7 At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
Anih mah amtanghaih hoi patangkhanghaih pahnet hanah nae nasoe.
8 Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
Amtang kaminawk mah hak han koi hmuen to a hak o thai hanah, lokthui thai ai kaminawk to lokthuih abomh oh.
9 Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
Lok to thui ah loe, toenghaih hoiah lok to caek ah; amtang kami hoi mithoenawk mah hak han koi hmuen to paek oh.
10 Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
Mi mah maw tuinuen kahoih zu to hnu thai tih? To nongpata loe atho kana thlung kathim pongah atho oh kue.
11 Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
A sava mah anih to oep ueloe, amtanghaih hoiah loih tih.
12 Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
To baktih nongpata loe a sava hanah kasae hmuen to sah ai; a hing thung kahoih hmuen to a sinh pae.
13 Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
Anih loe tuumui hoi pathlah to pakrong moe, a koeh baktiah a ban hoiah tok to a sak.
14 Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
Anih loe hmuenmae zawhaih palongpui baktiah oh moe, angthla parai ahmuen hoiah caaknaek to a phawh.
15 Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
Anih loe khodai ai naah angthawk moe, a imthung takoh hanah caaknaek to patoem pae, a tamna nongpatanawk hanah caaknaek to a paek.
16 Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
Anih loe poek het moe, lawk doeh a qanh; a toksakhaih atho hoiah misurkung to a tlingh.
17 Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
Anih loe kaengkaeh to kacakah angzaeng moe, a ban to thacaksak.
18 Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
Anih mah zawh ih hmuenmae loe atho oh; anih ih hmaiim doeh aqum puek dueh mak ai.
19 Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
A ban hoiah lahat to a kaeh moe, a ban hoiah kahni to a sak.
20 Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
Amtang kaminawk to a khetzawn, ue, mithoenawk to abomh.
21 Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
Anih ih imthung takoh loe kahni kamling to angkhuk o boih pongah, dantui krah cadoeh tasoehhaih tawn ai.
22 Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
Angmah hanah kahni to a sak moe, rong kamling hup puu ngan laihaw to angkhuk.
23 Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
Anih ih sava loe vangpui khongkhanawk ah prae thung ih kacoehtanawk hoi nawnto anghnut moe, ahmin amthang kami ah oh.
24 Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
Anih loe puu ngan kahni to sak moe, a zawh; kaziinawk doeh hmuenmae zaw kami khaeah a zawh.
25 Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
Anih loe thacak moe, khingya koi khukbuen hoiah amthoep; anih loe angzo han koi atue ah anghoehaih hoiah khosah tih.
26 Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
Anih loe palunghahaih hoiah lok to thuih, anih ih pahni ah tahmenhaih lok to oh.
27 Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
Anih loe angmah ih imthung takoh to kahoih ah khetzawn, thasethaih buh to caa ai.
28 Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
A caanawk loe angthawk o moe, amno to tahamhoihaih paek o; a sava mah doeh anih to pakoeh.
29 «Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
Paroeai kami ih canunawk mah kahoih hmuen to sak o; toe nang mah loe nihcae to na takrenh boih.
30 Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
Lok kahoih loe alinghaih ah ni oh; kranghoihaih doeh azom pui ni; toe Angraeng zii nongpata loe, pakoehhaih hnu tih.
31 Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
To baktih nongpata hanah a toksakhaih tangqum to paek oh; a toksakhaih mah anih to vangpui khongkha ah pakoeh nasoe.
