< Salomos Ordsprog 30 >

1 Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
Le parole di Agur, figliuolo d'Iache; il sermone profetico che quell'uomo pronunziò ad Itiel; ad Itiel, e ad Ucal.
2 For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
CERTO io [son] troppo idiota, per esser gran personaggio; E non ho pur l'intendimento d'un uomo volgare;
3 Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
E non ho imparata sapienza; Ma io so la scienza de' santi.
4 Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
Chi è salito in cielo, e [n'è] disceso? Chi ha raccolto il vento nelle sue pugna? Chi ha serrate le acque nella sua vesta? Chi ha posti tutti i confini della terra? Quale [è] il suo nome, o quale [è] il nome del suo figliuolo, Se tu [il] sai?
5 Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
Ogni parola di Dio [è] purgata col fuoco; Egli [è] scudo a coloro che sperano in lui.
6 Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
Non aggiungere alle sue parole; Che talora egli non ti arguisca, e che tu non sii trovato bugiardo.
7 Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
Io ti ho chieste due cose, [o Dio]; Non rifiutarme[le] avanti che io muoia:
8 Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
Allontana da me vanità e parole di bugia; Non mandarmi povertà, nè ricchezze; Cibami del mio pane quotidiano;
9 Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
Che talora io non mi satolli, [e ti] rinneghi, E dica: Chi [è] il Signore? Che talora altresì io non impoverisca, e rubi, Ed usi indegnamente il Nome dell'Iddio mio.
10 Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
Non dir male del servo appo il suo padrone; Che talora egli non ti maledica, e tu ti renda colpevole.
11 Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
[Vi è] una generazione [d'uomini che] maledice suo padre; E non benedice sua madre.
12 ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
[Vi è] una generazione [d'uomini che] si reputa netta, E non è lavata della sua lordura.
13 ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
[Vi è] una generazione [d'uomini] che ha gli occhi grandemente elevati, E le palpebre alzate.
14 ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
[Vi è] una generazione [d'uomini] i cui denti [sono] spade, Ed i mascellari coltelli, Per divorare i poveri d'in su la terra, Ed i bisognosi d'infra gli uomini.
15 Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
La mignatta ha due figliuole, [che dicono: ] Apporta, apporta. Queste tre cose non si saziano giammai; [Anzi queste] quattro non dicono [giammai: ] Basta!
16 Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
Il sepolcro, la matrice sterile, La terra [che] non si sazia [giammai] d'acqua, E il fuoco, [che giammai] non dice: Basta! (Sheol h7585)
17 Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
I corvi del torrente trarranno, E i figli dell'aquila mangeranno gli occhi Di chi beffa suo padre, E sprezza di ubbidire a sua madre.
18 Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
Queste tre cose mi sono occulte; [Anzi], io non conosco [queste] quattro:
19 Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
La traccia dell'aquila nell'aria, La traccia del serpente sopra il sasso, La traccia della nave in mezzo del mare, La traccia dell'uomo nella giovane.
20 Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
Tale [è] il procedere della donna adultera; Ella mangia, e si frega la bocca, E dice: Io non ho commessa alcuna iniquità.
21 Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
Per tre cose la terra trema; Anzi per quattro, [ch]'ella non può comportare:
22 under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
Per lo servo, quando regna; E [per] l'uomo stolto, quando è satollo di pane;
23 under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
Per la [donna] odiosa, quando si marita; E [per] la serva, quando è erede della sua padrona.
24 Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
Queste quattro cose [son] delle più piccole della terra, E pur [son] savie, [e] molto avvedute:
25 Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
Le formiche, [che sono] un popolo senza forze, E pure apparecchiano di state il lor cibo;
26 Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
I conigli, [che sono] un popolo senza potenza, E pur fanno i lor ricetti nelle roccie;
27 Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
Le locuste, [che] non hanno re, E pure escono fuori tutte a stormo, divise per ischiere;
28 Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
Il ramarro, [che] si aggrappa con le mani, Ed è ne' palazzi dei re.
29 Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
Queste tre cose hanno un bel passo; Anzi queste quattro hanno una bella andatura:
30 Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
Il leone, la più forte delle bestie, Che non si volge indietro per tema di alcuno;
31 hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
Il gallo compresso di fianchi, e il becco, E il re, appresso al quale niuno [può] levare [il capo].
32 Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
Se tu hai fatto qualche follia, innalzandoti; Ovvero, se hai divisato alcun male, [mettiti] la mano in su la bocca.
33 For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
Perciocchè, [come] chi rimena il latte [ne] fa uscir del burro; E chi stringe il naso, [ne] fa uscir del sangue; Così ancora chi preme l'ira [ne] fa uscir contesa.

< Salomos Ordsprog 30 >