Salomos Ordsprog 30
1 Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
The words of Agur, son of Jakeh, [even] the oracle, —The utterance of the man, for Ithiel, for Ithiel and Ucal.
2 For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
Surely, more brutish, am, I, than any man, nor doth, the understanding of a son of earth, pertain to me;
3 Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
Neither have I learned wisdom, nor, the knowledge of the Holy Ones, can I acquire.
4 Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
Who hath ascended the heavens and then descended? Who hath gathered the wind into his two hands? Who hath wrapped up the waters in a mantle? Who hath set up all the ends of the earth? What is his name and what the name of his son, when thou knowest?
5 Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
Every saying of God is refined, A shield, is, he, to them who seek refuge in him.
6 Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
Do not add unto his words, lest he convict thee, and thou be found false.
7 Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
Two things, have I asked of thee, withhold them not from me, ere yet I die:
8 Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
Vanity and falsehood, remove far from me, Neither poverty nor riches, give me, Feed me with the food appointed me:
9 Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
Lest I be full, and deny, and say—Who is Yahweh? or lest I be impoverished and steal, and do violence to the Name of my God.
10 Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
Do not slander a servant to his master, lest he revile thee, and thou be found guilty.
11 Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
A generation! Its father, it revileth, and, its mother, it doth not bless.
12 ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
A generation! Pure in its own eyes, yet, from its filth, hath it not been bathed,
13 ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
A generation! How lofty are its eyes, and its eyelashes uplifted.
14 ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
A generation! Swords, are its teeth, and, knives, its incisors, —to devour the humbled out of the earth, and the needy, from among men.
15 Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
The vampire, hath two daughters, Give! Give! Three, there are will not be satisfied, four, have not said, Enough!
16 Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
Hades, and barrenness, —A land not satisfied with water, and fire, that saith not, Enough! (Sheol h7585)
17 Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
The eye that mocketh a father, and despiseth to obey a mother, the ravens of the valley shall pick it out, and the young of the eagle shall eat it.
18 Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
Three, things there are, too difficult for me, yea, four, which I do not understand:
19 Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
The way of an eagle in the heavens, the way of a serpent on the rock, —the way of a ship in the heart of the sea, and the way of a man with a maid.
20 Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
So, is the way of a woman committing adultery, —she eateth, and wipeth her mouth, and saith, I have done no iniquity!
21 Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
Under three things, a land is stirred, yea, under four, she cannot bear up:
22 under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
Under a servant, when he reigneth, and a base man, when he is surfeited with food;
23 under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
Under a hateful woman, when she is married, and a handmaid when she driveth out her mistress.
24 Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
Four, things there are, the small of the earth, —yet, they, are wiser than the wise:
25 Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
The ants, a people, not strong, —yet prepare they, in summer, their food;
26 Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
The conies, a people of, no power, yet set they, among the crags, their house;
27 Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
King, is there none, to, the locusts, —yet go forth in swarms, do they all;
28 Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
The lizard, with hands, reneweth its hold, —yet, the same, is in the palaces of the king.
29 Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
Three, things there are which step along well, ye, four, which excel in going:
30 Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
The lion, hero among beasts, which turneth aside from the face of no one;
31 hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
The greyhound, or the he-goat, —and a king, having a band of soldiers with him.
32 Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
If thou hast acted basely by lifting thyself up, —if thou hast plotted evil, [put thy] hand to [thy] mouth!
33 For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
Surely, the pressing of milk, bringeth forth curd, and, the pressing of the nose, bringeth forth blood, and, the pressing of wrath, bringeth forth strife.
