Salomos Ordsprog 30
1 Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
The words of Gatherer the son of Vomiter. The vision which the man spoke with whom God is, and who being strengthened by God, abiding with him, said:
2 For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
I am the most foolish of men, and the wisdom of men is not with me.
3 Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
I have not learned wisdom, and have not known the science of saints.
4 Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
Who hath ascended up into heaven, and descended? who hath held the wind in his hands? who hath bound up the waters together as in a garment? who hath raised up all the borders of the earth? what is his name, and what is the name of his son, if thou knowest?
5 Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
Every word of God is fire tried: he is a buckler to them that hope in him.
6 Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
Add not any thing to his words, lest thou be reproved, and found a liar:
7 Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
Two things I have asked of thee, deny them not to me before I die.
8 Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
Remove far from me vanity, and lying words. Give me neither beggary, nor riches: give me only the necessaries of life:
9 Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
Lest perhaps being filled, I should be tempted to deny, and say: Who is the Lord? or being compelled by poverty, I should steal, and forswear the name of my God.
10 Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
Accuse not a servant to his master, lest he curse thee, and thou fall.
11 Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
There is a generation that curseth their father, and doth not bless their mother.
12 ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
A generation that are pure in their own eyes, and yet are not washed from their filthiness.
13 ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
A generation, whose eyes are lofty, and their eyelids lifted up on high.
14 ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
A generation, that for teeth hath swords, and grindeth with their jaw teeth, to devour the needy from off the earth, and the poor from among men.
15 Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
The horseleech hath two daughters that say: Bring, bring. There are three things that never are satisfied, and the fourth never saith: It is enough.
16 Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
Hell, and the mouth of the womb, and the earth which is not satisfied with water: and the fire never saith: It is enough. (Sheol h7585)
17 Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
The eye that mocketh at his father, and that despiseth the labour of his mother in bearing him, let the ravens of the brooks pick it out, and the young eagles eat it.
18 Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
Three things are hard to me, and the fourth I am utterly ignorant of.
19 Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
The way of an eagle in the air, the way of a serpent upon a rock, the way of a ship in the midst of the sea, and the way of a man in youth.
20 Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
Such is also the way of an adulterous woman, who eateth, and wipeth her mouth, and saith: I have done no evil.
21 Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
By three things the earth is disturbed, and the fourth it cannot bear:
22 under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
By a slave when he reigneth: by a fool when he is filled with meat:
23 under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
By an odious woman when she is married: and by a bondwoman when she is heir to her mistress.
24 Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
There are four very little things of the earth, and they are wiser than the wise:
25 Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
The ants, a feeble people, which provide themselves food in the harvest:
26 Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
The rabbit, a weak people, which maketh its bed in the rock:
27 Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
The locust hath no king, yet they all go out by their bands.
28 Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
The stellio supporteth itself on hands, and dwelleth in kings’ houses.
29 Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
There are three things, which go well, and the fourth that walketh happily:
30 Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
A lion, the strongest of beasts, who hath no fear of any thing he meeteth:
31 hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
A cock girded about the loins: and a ram: and a king, whom none can resist.
32 Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
There is that hath appeared a fool after he was lifted up on high: for if he had understood, he would have laid his hand upon his mouth.
33 For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
And he that strongly squeezeth the papa to bring out milk, straineth out butter: and he that violently bloweth his nose, bringeth out blood: and he that provoketh wrath bringeth forth strife.
