Salomos Ordsprog 30
1 Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
These are the words of Agur son of Jakeh—the burden that this man declared to Ithiel: “I am weary, O God, and worn out.
2 For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
Surely I am the most ignorant of men, and I lack the understanding of a man.
3 Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
I have not learned wisdom, and I have no knowledge of the Holy One.
4 Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
Who has ascended to heaven and come down? Who has gathered the wind in His hands? Who has bound up the waters in His cloak? Who has established all the ends of the earth? What is His name, and what is the name of His Son— surely you know!
5 Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
Every word of God is flawless; He is a shield to those who take refuge in Him.
6 Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
Do not add to His words, lest He rebuke you and prove you a liar.
7 Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
Two things I ask of You— do not refuse me before I die:
8 Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
Keep falsehood and deceitful words far from me. Give me neither poverty nor riches; feed me with the bread that is my portion.
9 Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
Otherwise, I may have too much and deny You, saying, ‘Who is the LORD?’ Or I may become poor and steal, profaning the name of my God.
10 Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
Do not slander a servant to his master, or he will curse you, and you will bear the guilt.
11 Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
There is a generation of those who curse their fathers and do not bless their mothers.
12 ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
There is a generation of those who are pure in their own eyes and yet unwashed of their filth.
13 ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
There is a generation—how haughty are their eyes and pretentious are their glances—
14 ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
there is a generation whose teeth are swords and whose jaws are knives, devouring the oppressed from the earth and the needy from among men.
15 Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
The leech has two daughters: Give and Give. There are three things that are never satisfied, four that never say, ‘Enough!’:
16 Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
Sheol, the barren womb, land never satisfied with water, and fire that never says, ‘Enough!’ (Sheol h7585)
17 Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
As for the eye that mocks a father and scorns obedience to a mother, may the ravens of the valley pluck it out and young vultures devour it.
18 Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
There are three things too wonderful for me, four that I cannot understand:
19 Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
the way of an eagle in the sky, the way of a snake on a rock, the way of a ship at sea, and the way of a man with a maiden.
20 Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
This is the way of an adulteress: She eats and wipes her mouth and says, ‘I have done nothing wrong.’
21 Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
Under three things the earth trembles, under four it cannot bear up:
22 under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
a servant who becomes king, a fool who is filled with food,
23 under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
an unloved woman who marries, and a maidservant who supplants her mistress.
24 Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
Four things on earth are small, yet they are exceedingly wise:
25 Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
The ants are creatures of little strength, yet they store up their food in the summer;
26 Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
the rock badgers are creatures of little power, yet they make their homes in the rocks;
27 Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
the locusts have no king, yet they all advance in formation;
28 Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
and the lizard can be caught in one’s hands, yet it is found in the palaces of kings.
29 Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
There are three things that are stately in their stride, and four that are impressive in their walk:
30 Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
a lion, mighty among beasts, refusing to retreat before anything;
31 hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
a strutting rooster; a he-goat; and a king with his army around him.
32 Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
If you have foolishly exalted yourself or if you have plotted evil, put your hand over your mouth.
33 For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
For as the churning of milk yields butter, and the twisting of the nose draws blood, so the stirring of anger brings forth strife.”
