< Salomos Ordsprog 3 >
1 Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
Me ba, mma wo werɛ mfiri me nkyerɛkyerɛ, kora me mmara yi wɔ wʼakoma mu,
2 For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
na ɛbɛma wo nkwa aware, mfeɛ bebree na ɛde yiedie abrɛ wo.
3 Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
Mma adɔeɛ ne nokorɛ mfiri wo nkyɛn fa yane wo kɔn mu twerɛ gu wʼakoma ɛpono so.
4 Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
Na wobɛnya adom ne din pa wɔ Onyankopɔn ne nnipa anim.
5 Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
Fa wʼakoma nyinaa to Awurade so na mmfa wo ho nto wʼankasa nteaseɛ so;
6 Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
hunu no wʼakwan nyinaa mu, na ɔbɛtene wʼakwan.
7 Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
Nnye wo ho nni sɛ woyɛ onyansafoɔ suro Awurade na kyiri bɔne.
8 Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
Ɛde ahoɔden bɛbrɛ wo onipadua na ayɛ aduane ama wo nnompe.
9 Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
Fa wʼahonya hyɛ Awurade animuonyam, ne wo nnɔbaeɛ a ɛdi ɛkan nyinaa;
10 Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
na ɛno na ɛbɛma wo pata ayɛ ma abu so, na nsã foforɔ abu afa wʼankorɛ so
11 Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
Me ba, sɛ Awurade tene wo so a, tie no yie, na sɛ ɔka wʼanim a, mpa aba,
12 For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
Ɛfiri sɛ, obiara a Awurade pɛ nʼasɛm no, ɔtwe nʼaso, sɛdeɛ agya tene ɔba a ɔdɔ no so no.
13 Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
Nhyira nka onipa a ɔhunu nyansa, onipa a ɔnya nteaseɛ,
14 For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
ɛfiri sɛ, nimdeɛ ho mfasoɔ sene dwetɛ, na deɛ ɛfiri mu ba sene sikakɔkɔɔ.
15 Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
Ne boɔ yɛ dene sene bota; na worentumi mfa wʼapɛdeɛ biara ntoto ho.
16 Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
Nkwa tenten wɔ ne nsa nifa mu; ahonyadeɛ ne animuonyam wɔ ne nsa benkum mu.
17 Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
Nʼakwan yɛ ahomeka, na nʼasa nyinaa yɛ asomdwoeɛ.
18 Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
Ɔyɛ nkwa dua ma wɔn a wɔsɔ ne mu; wɔn a wɔkura ne mu no bɛnya nhyira.
19 Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
Nyansa mu na Awurade yɛɛ asase fapem, na nteaseɛ mu na ɔde ɔsoro timii hɔ.
20 Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
Ɛfiri ne nimdeɛ mu na ɔkyekyɛɛ ebunu mu, na omununkum nso tɔɔ bosuo.
21 Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
Me ba, fa atemmuo pa ne nhunumu sie, na mma ɛmfiri wʼani so;
22 So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
ɛbɛyɛ nkwa ama wo, ahyehyɛdeɛ a ɛma wɔ kɔn nya animuonyam.
23 Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
Afei wo kwan so bɛyɛ wo dwoodwoo, na wo nan rensunti;
24 Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
sɛ woda a worensuro; sɛ woda a wʼani bɛkum.
25 Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
Nsuro mpofirim amanehunu anaa ɔsɛeɛ a ɛba amumuyɛfoɔ so,
26 For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
Ɛfiri sɛ, Awurade bɛyɛ wʼawerɛhyɛm na ɔbɛkora wo nan afiri afidie mu.
27 Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
Mfa ade pa nkame wɔn a wɔfata, ɛberɛ a tumi wɔ wo nsam.
28 Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
Nka nkyerɛ wo yɔnko sɛ: “Kɔ na bra; mede bɛma wo ɔkyena” wɔ ɛberɛ a wowɔ no saa ɛberɛ no.
29 Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
Mpam ɔhaw mma wo yɔnko ɛberɛ a ɔne wo te yie.
30 Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
Mfa ɛso nto obi so kwa ɛberɛ a ɔnyɛɛ wo bɔne biara.
31 Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
Mma wʼani mmere basabasayɛfoɔ, na mfa nʼakwan no mu biara,
32 For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
ɛfiri sɛ Awurade kyiri basabasayɛfoɔ na ɔde ne werɛ hyɛ ɔteneneeni mu.
33 Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
Awurade nnome wɔ omumuyɛfoɔ efie so, na ɔhyira ɔteneneeni fie.
34 Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
Ɔdi fɛdifoɔ a wɔyɛ ahantan ho fɛ na ɔdom ahobrɛasefoɔ.
35 Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
Anyansafoɔ bɛnya animuonyam adi, nanso nkwaseafoɔ deɛ, ɔma wɔn anim gu ase.