< Salomos Ordsprog 3 >
1 Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
Me ba, mma wo werɛ mfi me nkyerɛkyerɛ, kora me mmara wɔ wo koma mu,
2 For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
na ɛbɛma wo nkwa aware, mfe bebree na ɛde yiyedi abrɛ wo.
3 Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
Mma adɔe ne nokware mmfi wo nkyɛn fa yan wo kɔn mu kyerɛw gu wo koma pon so.
4 Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
Na wubenya adom ne din pa wɔ Onyankopɔn ne nnipa anim.
5 Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
Fa wo koma nyinaa to Awurade so, na mfa wo ho nto wʼankasa ntease so;
6 Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
hu no wʼakwan nyinaa mu, na ɔbɛteɛ wʼakwan.
7 Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
Nnye wo ho nni sɛ woyɛ onyansafo; suro Awurade na kyi bɔne.
8 Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
Ɛde ahoɔden bɛbrɛ wo nipadua, na ayɛ aduan ama wo nnompe.
9 Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
Fa wʼahonya hyɛ Awurade anuonyam, ne wo nnɔbae a edi kan nyinaa;
10 Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
na ɛno na ɛbɛma wo pata ayɛ ma abu so, na nsa foforo abu afa wʼahina so.
11 Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
Me ba, sɛ Awurade teɛ wo so a, tie no yiye, na mmu nʼanimka so,
12 For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
Efisɛ, obiara a Awurade pɛ nʼasɛm no, ɔtwe nʼaso, sɛnea agya teɛ ɔba a ɔdɔ no no.
13 Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
Nhyira nka onipa a ohu nyansa, onipa a onya ntease,
14 For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
efisɛ, nimdeɛ so mfaso sen dwetɛ, na nea efi mu ba sen sikakɔkɔɔ.
15 Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
Ne bo yɛ den sen bota; na worentumi mfa wʼapɛde biara ntoto no ho.
16 Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
Nkwa tenten wɔ ne nsa nifa mu; ahonyade ne anuonyam wɔ ne nsa benkum mu.
17 Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
Nʼakwan yɛ ahomeka, na nʼanammɔnkwan nyinaa yɛ asomdwoe.
18 Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
Ɔyɛ nkwadua ma wɔn a woso ne mu; wɔn a wokura no mu no benya nhyira.
19 Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
Nyansa mu na Awurade yɛɛ asase fapem, na ntease mu na ɔde ɔsoro tim hɔ.
20 Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
Efi ne nimdeɛ mu na ɔkyekyɛɛ ebun mu, na omununkum nso tɔɔ obosu.
21 Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
Me ba, fa atemmu pa ne nhumu sie, na mma emfi wʼani so;
22 So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
ɛbɛyɛ nkwa ama wo, nnwinne a ɛma wo kɔn anuonyam wie pɛyɛ.
23 Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
Afei wo kwan so bɛyɛ wo dwoodwoo, na wo nan renhintiw;
24 Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
sɛ woda a worensuro; sɛ woda a wʼani bekum.
25 Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
Nsuro mpofirim amanehunu anaa ɔsɛe a ɛba amumɔyɛfo so,
26 For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
efisɛ Awurade bɛwɔ wʼafa na ɔbɛkora wo nan afi afiri mu.
27 Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
Mfa ade pa nkame wɔn a wɔfata, bere a tumi wɔ wo nsam.
28 Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
Nka nkyerɛ wo yɔnko se: “Kɔ na bra; mede bɛma wo ɔkyena” wɔ bere a wowɔ no saa bere no.
29 Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
Mpam ɔhaw mma wo yɔnko bere a ɔne wo te yiye.
30 Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
Mmɔ obi sobo kwa bere a ɔnyɛɛ wo bɔne biara ɛ.
31 Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
Mma wʼani mmere basabasayɛfo, na mfa nʼakwan no mu biara,
32 For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
efisɛ Awurade kyi basabasayɛfo na ɔde ne werɛ hyɛ ɔtreneeni mu.
33 Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
Awurade nnome wɔ omumɔyɛfo fi so, na ohyira ɔtreneeni fi.
34 Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
Odi fɛwdifo a wɔyɛ ahantan no ho fɛw, na ɔdom ahobrɛasefo ne wɔn a wɔhyɛ wɔn so no.
35 Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
Anyansafo benya anuonyam adi, nanso nkwaseafo de, ɔma wɔn anim gu ase.