< Salomos Ordsprog 3 >
1 Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
Oğlum, unutma öğrettiklerimi, Aklında tut buyruklarımı.
2 For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
Çünkü bunlar ömrünü uzatacak, Yaşam yıllarını, esenliğini artıracaktır.
3 Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
Sevgiyi, sadakati hiç yanından ayırma, Bağla onları boynuna, Yaz yüreğinin levhasına.
4 Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
Böylece Tanrı'nın ve insanların gözünde Beğeni ve saygınlık kazanacaksın.
5 Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
RAB'be güven bütün yüreğinle, Kendi aklına bel bağlama.
6 Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
Yaptığın her işte RAB'bi an, O senin yolunu düze çıkarır.
7 Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
Kendini bilge biri olarak görme, RAB'den kork, kötülükten uzak dur.
8 Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
Böylece bedenin sağlık Ve ferahlık bulur.
9 Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
Servetinle ve ürününün turfandasıyla RAB'bi onurlandır.
10 Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
O zaman ambarların tıka basa dolar, Teknelerin yeni şarapla dolup taşar.
11 Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
Oğlum, RAB'bin terbiye edişini hafife alma, O'nun azarlamasından usanma.
12 For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
Çünkü RAB, oğlundan hoşnut bir baba gibi, Sevdiğini azarlar.
13 Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
Bilgeliğe erişene, Aklı bulana ne mutlu!
14 For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
Gümüş kazanmaktansa onu kazanmak daha iyidir. Onun yararı altından daha çoktur.
15 Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
Daha değerlidir mücevherden, Dileyeceğin hiçbir şey onunla kıyaslanamaz.
16 Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
Sağ elinde uzun ömür, Sol elinde zenginlik ve onur vardır.
17 Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
Yolları sevinç yollarıdır, Evet, bütün yolları esenliğe çıkarır.
18 Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
Bilgelik yaşam ağacıdır ona sarılanlara, Ne mutlu ona sımsıkı tutunanlara!
19 Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
RAB dünyanın temelini bilgelikle attı, Gökleri akıllıca yerleştirdi.
20 Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
Bilgisiyle enginler yarıldı, Bulutlar suyunu verdi.
21 Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
Oğlum, sağlam öğüde, sağgörüye tutun. Sakın gözünü ayırma onlardan.
22 So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
Onlar sana yaşam verecek Ve boynuna güzel bir süs olacak.
23 Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
O zaman güvenlik içinde yol alırsın, Sendelemeden.
24 Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
Korkusuzca yatar, Tatlı tatlı uyursun.
25 Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
Beklenmedik felaketten, Ya da kötülerin uğradığı yıkımdan korkma.
26 For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
Çünkü senin güvencen RAB'dir, Tuzağa düşmekten seni O koruyacaktır.
27 Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
Elinden geldikçe, İyiliğe hakkı olanlardan iyiliği esirgeme.
28 Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
Elinde varken komşuna, “Bugün git, yarın gel, o zaman veririm” deme.
29 Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
Sana güvenerek yanında yaşayan komşuna Kötülük tasarlama.
30 Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
Sana kötülük etmemiş biriyle Yok yere çekişme.
31 Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
Zorba kişiye imrenme, Onun yollarından hiçbirini seçme.
32 For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
Çünkü RAB sapkınlardan tiksinir, Ama doğruların candan dostudur.
33 Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
RAB kötülerin evini lanetler, Doğruların oturduğu yeriyse kutsar.
34 Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
RAB alaycılarla alay eder, Ama alçakgönüllülere lütfeder.
35 Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
Bilge kişiler onuru miras alacak, Akılsızlara yalnız utanç kalacak.