< Salomos Ordsprog 3 >
1 Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
My son! my law forget not, And my commands let thy heart keep,
2 For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
For length of days and years, Life and peace they do add to thee.
3 Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
Let not kindness and truth forsake thee, Bind them on thy neck, Write them on the tablet of thy heart,
4 Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
And find grace and good understanding In the eyes of God and man.
5 Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
Trust unto Jehovah with all thy heart, And unto thine own understanding lean not.
6 Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
In all thy ways know thou Him, And He doth make straight thy paths.
7 Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
Be not wise in thine own eyes, Fear Jehovah, and turn aside from evil.
8 Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
Healing it is to thy navel, And moistening to thy bones.
9 Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
Honour Jehovah from thy substance, And from the beginning of all thine increase;
10 Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
And filled are thy barns [with] plenty, And [with] new wine thy presses break forth.
11 Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
Chastisement of Jehovah, my son, despise not, And be not vexed with His reproof,
12 For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
For whom Jehovah loveth He reproveth, Even as a father the son He is pleased with.
13 Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
O the happiness of a man [who] hath found wisdom, And of a man [who] bringeth forth understanding.
14 For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
For better [is] her merchandise Than the merchandise of silver, And than gold — her increase.
15 Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
Precious she [is] above rubies, And all thy pleasures are not comparable to her.
16 Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
Length of days [is] in her right hand, In her left [are] wealth and honour.
17 Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
Her ways [are] ways of pleasantness, And all her paths [are] peace.
18 Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
A tree of life she [is] to those laying hold on her, And whoso is retaining her [is] happy.
19 Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
Jehovah by wisdom did found the earth, He prepared the heavens by understanding.
20 Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
By His knowledge depths have been rent, And clouds do drop dew.
21 Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
My son! let them not turn from thine eyes, Keep thou wisdom and thoughtfulness,
22 So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
And they are life to thy soul, and grace to thy neck.
23 Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
Then thou goest thy way confidently, And thy foot doth not stumble.
24 Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
If thou liest down, thou art not afraid, Yea, thou hast lain down, And sweet hath been thy sleep.
25 Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
Be not afraid of sudden fear, And of the desolation of the wicked when it cometh.
26 For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
For Jehovah is at thy side, And He hath kept thy foot from capture.
27 Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
Withhold not good from its owners, When thy hand [is] toward God to do [it].
28 Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
Say not thou to thy friend, 'Go, and return, and to-morrow I give,' And substance with thee.
29 Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
Devise not against thy neighbour evil, And he sitting confidently with thee.
30 Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
Strive not with a man without cause, If he have not done thee evil.
31 Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
Be not envious of a man of violence, Nor fix thou on any of his ways.
32 For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
For an abomination to Jehovah [is] the perverted, And with the upright [is] His secret counsel.
33 Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
The curse of Jehovah [is] in the house of the wicked. And the habitation of the righteous He blesseth.
34 Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
If the scorners He doth scorn, Yet to the humble He doth give grace.
35 Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
Honour do the wise inherit, And fools are bearing away shame!