< Salomos Ordsprog 3 >
1 Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
[My] son, forget not my laws; but let thine heart keep my words:
2 For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
for length of existence, and years of life, and peace, shall they add to thee.
3 Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
Let not mercy and truth forsake thee; but bind them about thy neck:
4 Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
so shalt thou find favour: and do thou provide things honest in the sight of the Lord, and of men.
5 Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
Trust in God with all thine heart; and be not exalted in thine own wisdom.
6 Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
In all thy ways acquaint thyself with her, that she may rightly direct thy paths.
7 Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
Be not wise in thine own conceit; but fear God, and depart from all evil.
8 Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
Then shall there be health to thy body, and good keeping to thy bones.
9 Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
Honour the Lord with thy just labours, and give him the first of thy fruits of righteousness:
10 Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
that thy storehouses may be completely filled with corn, and that thy presses may burst forth with wine.
11 Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
[My] son, despise not the chastening of the Lord; nor faint when thou art rebuked of him:
12 For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
for whom the Lord loves, he rebukes, and scourges every son whom he receives.
13 Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
Blessed is the man who has found wisdom, and the mortal who knows prudence.
14 For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
For it is better to traffic for her, than for treasures of gold and silver.
15 Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
And she is more valuable than precious stones: no evil thing shall resist her: she is well known to all that approach her, and no precious thing is equal to her in value.
16 Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
For length of existence and years of life are in her right hand; and in her left hand are wealth and glory: out of her mouth proceeds righteousness, and she carries law and mercy upon her tongue.
17 Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
Her ways are good ways, and all her paths are peaceful.
18 Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
She is a tree of life to all that lay hold upon her; and she is [a] secure [help] to all that stay themselves on her, as on the Lord.
19 Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
God by wisdom founded the earth, and by prudence he prepared the heavens.
20 Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
By understanding were the depths broken up, and the clouds dropped water.
21 Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
[My] son, let [them] not pass from [thee], but keep my counsel and understanding:
22 So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
that thy soul may live, and that there may be grace round thy neck; and it shall be health to thy flesh, and safety to thy bones:
23 Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
that thou mayest go confidently in peace in all thy ways, and that thy foot may not stumble.
24 Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
For if thou rest, thou shalt be undismayed; and if thou sleep, thou shalt slumber sweetly.
25 Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
And thou shalt not be afraid of alarm coming upon thee, neither of approaching attacks of ungodly men.
26 For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
For the Lord shall be over all thy ways, and shall establish thy foot that thou be not moved.
27 Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
Forbear not to do good to the poor, whensoever thy hand may have [power] to help [him].
28 Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
Say not, Come back another time, to-morrow I will give; while thou art able to do [him] good: for thou knowest not what the next day will bring forth.
29 Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
Devise not evil against thy friend, living near thee and trusting in thee.
30 Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
Be not ready to quarrel with a man without a cause, lest he do thee some harm.
31 Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
Procure not the reproaches of bad men, neither do thou covet their ways.
32 For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
For every transgressor is unclean before the Lord; neither does he sit among the righteous.
33 Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
The curse of God is in the houses of the ungodly; but the habitations of the just are blessed.
34 Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
The Lord resists the proud; but he gives grace to the humble.
35 Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
The wise shall inherit glory; but the ungodly have exalted [their own] dishonour.