< Salomos Ordsprog 29 >

1 Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
Defalarca azarlandığı halde dikbaşlılık eden, Ansızın yıkıma uğrayacak, çare yok.
2 Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
Doğru kişiler çoğalınca halk sevinir, Kötü kişi hükümdar olunca halk inler.
3 Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
Bilgeliği seven babasını sevindirir, Fahişelerle dostluk eden malını yitirir.
4 Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
Adaletle yöneten kral ülkesini ayakta tutar, Rüşvet alansa çökertir.
5 Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
Başkasını pohpohlayan kişi, Ona tuzak olur.
6 Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
Kötünün başkaldırısı kendine tuzak olur, Doğru kişiyse ezgi söyler ve sevinir.
7 Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
Doğru kişi yoksulların hakkını verir, Kötü kişi hak hukuk nedir bilmez.
8 Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
Alaycı kişiler kentleri bile karıştırır, Bilgelerse öfkeyi yatıştırır.
9 Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
Bilge kişiyle davası olan ahmak Kızar, alay eder ve rahat vermez.
10 Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
Kana susamışlar dürüst kişiden nefret eder, Doğrularsa onun canını korur.
11 Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
Akılsız hep patlamaya hazırdır, Bilgeyse öfkesini dizginler.
12 Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
Hükümdar yalana kulak verirse, Bütün görevlileri de kötü olur.
13 Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
Zorbayla yoksulun ortak bir noktası var: İkisinin de gözünü açan RAB'dir.
14 Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
Yoksulları adaletle yöneten kralın Tahtı hep güvenlikte olur.
15 Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
Değnekle terbiye bilgelik kazandırır, Kendi haline bırakılan çocuksa annesini utandırır.
16 Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
Kötüler çoğalınca başkaldırı da çoğalır, Ama doğrular onların düşüşünü görecektir.
17 Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
Oğlunu terbiye et, o da sana huzur verecek Ve gönlünü hoşnut edecektir.
18 Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
Tanrısal esinden yoksun olan halk Sınır tanımaz olur. Ne mutlu Kutsal Yasa'yı yerine getirene!
19 Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
Köle salt sözle terbiye edilemez, Çünkü anlasa da kulak asmaz.
20 Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
Sözünü tartmadan konuşan birini tanıyor musun? Akılsızın durumu bile onunkinden daha umut vericidir.
21 Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
Çocukluğundan beri kölesini şımartan, Sonunda cezasını çeker.
22 Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
Öfkeli kişi çekişme yaratır, Huysuz kişinin başkaldırısı eksik olmaz.
23 Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
Kibir insanı küçük düşürür, Alçakgönüllülükse onur kazandırır.
24 Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
Hırsızla ortak olanın düşmanı kendisidir, Mahkemede yemin etse de bildiğini söylemez.
25 Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
İnsandan korkmak tuzaktır, Ama RAB'be güvenen güvenlikte olur.
26 Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
Hükümdarın gözüne girmek isteyen çoktur, Ama RAB'dir insana adalet sağlayan.
27 Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
Doğrular haksızlardan iğrenir, Kötüler de dürüst yaşayanlardan.

< Salomos Ordsprog 29 >