Salomos Ordsprog 29
1 Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
A man that, having received many admonitions, still hardeneth his neck, will suddenly be broken, and this without remedy.
2 Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
When the righteous are in authority, the people will rejoice; but when the wicked beareth rule, the people groan.
3 Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
The man that loveth wisdom causeth his father to rejoice; but he that keepeth company with harlots wasteth [his] wealth.
4 Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
A king will through the exercise of justice establish [the welfare of] a land; but one that loveth gifts overthroweth it.
5 Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
A man that flattereth his neighbor spreadeth a net for his steps.
6 Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
In the transgression of a man there is an evil snare: but the righteous ever singeth and rejoiceth.
7 Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
The righteous considereth the cause of the indigent: but the wicked will not understand the knowledge [of justice].
8 Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
Scornful men will kindle [confusion] in a town; but the wise turn away wrath.
9 Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
If a wise man contend with a foolish man, whether he be angry or whether he laugh, [he will have] no rest.
10 Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
Men of blood hate the guiltless one; but the upright seek [to preserve] his life.
11 Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
A fool uttereth all his mind; but the wise holdeth it back.
12 Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
If a ruler listen to the word of falsehood, all his servants become wicked.
13 Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
The poor and the man of exactions meet together: the Lord enlighteneth the eyes of both of them.
14 Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
When a king judgeth in truth the indigent, his throne shall stand firmly for ever.
15 Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
The rod and reproof impart wisdom; but a lad abandoned to himself bringeth shame on his mother.
16 Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
With the increase of the wicked transgression increaseth; but the righteous shall yet look on their downfall.
17 Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
Correct thy son, and he will procure thee rest: yea, he will give delight unto thy soul.
18 Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
Without a prophetic vision a people become unruly; but when it observeth the law, then will it be happy.
19 Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
Not with words [alone] can a servant be corrected; for though he understand, there will be no response.
20 Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
Seest then a man that is hasty in his words? there is more hope for a fool than for him.
21 Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
If one rear his servant delicately from his youth, then will he at length become as [his] son.
22 Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
A man of anger stirreth up strife; and a man of fury aboundeth in transgression.
23 Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
The pride of a man will humble him; but the humble in spirit will attain to honor.
24 Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
Whoso divideth with a thief hateth his own soul: he heareth the adjuration and dareth not to tell.
25 Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
The dread of man bringeth a snare; but whoso putteth his trust in the Lord will be upheld in safety.
26 Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
Many seek the favor of a ruler; but from the Lord cometh justice for man.
27 Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
An abomination of the righteous is an unjust man: and an abomination of the wicked is one who is upright in [his] way.
