Salomos Ordsprog 29
1 Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
He, that being often reproved hardeneth [his] neck, shall suddenly be destroyed, and that without remedy.
2 Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
When the righteous are in authority, the people rejoice: but when the wicked beareth rule, the people mourn.
3 Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
Whoso loveth wisdom rejoiceth his father: but he that keepeth company with harlots spendeth [his] substance.
4 Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
The king by judgment establisheth the land: but he that receiveth gifts overthroweth it.
5 Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
A man that flattereth his neighbour spreadeth a net for his feet.
6 Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
In the transgression of an evil man [there is] a snare: but the righteous doth sing and rejoice.
7 Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
The righteous considereth the cause of the poor: [but] the wicked regardeth not to know [it].
8 Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
Scornful men bring a city into a snare: but wise [men] turn away wrath.
9 Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
[If] a wise man contendeth with a foolish man, whether he rage or laugh, [there is] no rest.
10 Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
The bloodthirsty hate the upright: but the just seek his soul.
11 Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
A fool uttereth all his mind: but a wise [man] keepeth it in till afterwards.
12 Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
If a ruler hearken to lies, all his servants [are] wicked.
13 Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
The poor and the deceitful man meet together: the LORD lighteneth both their eyes.
14 Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
The king that faithfully judgeth the poor, his throne shall be established for ever.
15 Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
The rod and reproof give wisdom: but a child left [to himself] bringeth his mother to shame.
16 Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
When the wicked are multiplied, transgression increaseth: but the righteous shall see their fall.
17 Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
Correct thy son, and he shall give thee rest; yea, he shall give delight unto thy soul.
18 Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
Where [there is] no vision, the people perish: but he that keepeth the law, happy [is] he.
19 Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
A servant will not be corrected by words: for though he understand he will not answer.
20 Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
Seest thou a man [that is] hasty in his words? [there is] more hope of a fool than of him.
21 Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
He that delicately bringeth up his servant from a child shall have him become [his] son at the length.
22 Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
An angry man stirreth up strife, and a furious man aboundeth in transgression.
23 Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
A man’s pride shall bring him low: but honour shall uphold the humble in spirit.
24 Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
Whoso is partner with a thief hateth his own soul: he heareth cursing, and bewrayeth [it] not.
25 Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
The fear of man bringeth a snare: but whoso putteth his trust in the LORD shall be safe.
26 Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
Many seek the ruler’s favour; but [every] man’s judgment [cometh] from the LORD.
27 Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
An unjust man [is] an abomination to the just: and [he that is] upright in the way [is] abomination to the wicked.
