Salomos Ordsprog 29
1 Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
A man that hardeneth his necke when he is rebuked, shall suddenly be destroyed and can not be cured.
2 Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
When the righteous are in authoritie, the people reioyce: but when the wicked beareth rule, the people sigh.
3 Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
A man that loueth wisdome, reioyceth his father: but he that feedeth harlots, wasteth his substance.
4 Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
A King by iudgement mainteineth ye countrey: but a man receiuing giftes, destroyeth it.
5 Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
A man that flattereth his neighbour, spreadeth a net for his steps.
6 Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
In the transgression of an euill man is his snare: but the righteous doeth sing and reioyce.
7 Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
The righteous knoweth the cause of the poore: but the wicked regardeth not knowledge.
8 Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
Scornefull men bring a citie into a snare: but wise men turne away wrath.
9 Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
If a wise man contend with a foolish man, whether he be angry or laugh, there is no rest.
10 Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
Bloodie men hate him that is vpright: but the iust haue care of his soule.
11 Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
A foole powreth out all his minde: but a wise man keepeth it in till afterward.
12 Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
Of a prince that hearkeneth to lyes, all his seruants are wicked.
13 Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
The poore and the vsurer meete together, and the Lord lighteneth both their eyes.
14 Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
A King that iudgeth the poore in trueth, his throne shalbe established for euer.
15 Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
The rodde and correction giue wisdome: but a childe set a libertie, maketh his mother ashamed.
16 Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
When the wicked are increased, transgression increaseth: but ye righteous shall see their fall.
17 Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
Correct thy sonne and he will giue thee rest, and will giue pleasures to thy soule.
18 Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
Where there is no vision, the people decay: but he that keepeth the Lawe, is blessed.
19 Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
A seruant will not be chastised with words: though he vnderstand, yet he will not answere.
20 Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
Seest thou a man hastie in his matters? there is more hope of a foole, then of him.
21 Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
He that delicately bringeth vp his seruant from youth, at length he will be euen as his sone.
22 Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
An angrie man stirreth vp strife, and a furious man aboundeth in transgression.
23 Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
The pride of a man shall bring him lowe: but the humble in spirit shall enioy glory.
24 Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
He that is partner with a thiefe, hateth his owne soule: he heareth cursing, and declareth it not.
25 Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
The feare of man bringeth a snare: but he that trusteth in the Lord, shalbe exalted.
26 Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
Many doe seeke the face of the ruler: but euery mans iudgement commeth from the Lord.
27 Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
A wicked man is abomination to the iust, and he that is vpright in his way, is abomination to the wicked.
