< Salomos Ordsprog 29 >

1 Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
Iemand die hardnekkig blijft, ondanks vermaning, Wordt plotseling onherstelbaar gebroken.
2 Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
Als rechtvaardigen heersen, verheugt zich het volk; Als de boze regeert, zuchten de mensen.
3 Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
Een man, die de wijsheid liefheeft, is een vreugde voor zijn vader; Wie zich ophoudt met deernen, verkwist zijn vermogen.
4 Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
Door rechtvaardigheid houdt een koning het land in stand; Wie veel belastingen heft, put het uit.
5 Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
Iemand die zijn naaste vleit, Spant een strik voor zijn voeten.
6 Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
Op het pad van een booswicht ligt een valstrik, Maar de rechtvaardige loopt vrolijk voort.
7 Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
De rechtvaardige houdt rekening met de rechten der armen, De boze echter verstaat geen reden.
8 Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
Spotters steken een stad in brand, Wijzen bedaren het oproer.
9 Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
Als een dwaas een rechtszaak heeft met een wijze, Is hij luidruchtig en vrolijk, maar heeft geen rust.
10 Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
Bloeddorstige mensen haten den deugdzame, De goeden zijn bezorgd voor zijn leven.
11 Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
De dwaas laat zijn toorn de vrije loop, De wijze houdt zijn gramschap inl.
12 Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
Als een vorst geloof schenkt aan leugentaal, Worden al zijn dienaren slecht.
13 Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
Een arme en een geldschieter ontmoeten elkaar: Jahweh schenkt beiden het licht der ogen.
14 Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
Als een koning de armen billijk behandelt, Staat zijn troon voor altijd sterk.
15 Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
Een stok en een vermaning schenken wijsheid; Een kind, dat aan zichzelf is overgelaten, maakt zijn moeder te schande.
16 Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
Als de bozen regeren, tiert de misdaad; Als zij vallen, zien de rechtvaardigen met vreugde toe.
17 Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
Tuchtig uw zoon, dan geeft hij u rust, En bezorgt hij u vreugde.
18 Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
Is er geen openbaring dan verwildert het volk; Gelukkig is het, als het de Wet onderhoudt!
19 Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
Niet met woorden alleen moet ge een slaaf vermanen; Hij verstaat ze wel, maar doet er niet naar.
20 Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
Ziet ge iemand, die overijld spreekt: Voor een dwaas is er meer hoop dan voor hem.
21 Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
Wie zijn slaaf van jongsaf verwent, Wordt tenslotte met ondank beloond.
22 Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
Een opvliegend karakter sticht ruzie, Een driftkop misdraagt zich vaak.
23 Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
Hoogmoed brengt een mens ten val, Ootmoed brengt hem tot eer.
24 Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
Wie met een dief deelt, is zijn eigen vijand: Omdat hij de vloek hoort, en de zaak toch niet aangeeft
25 Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
Menselijk opzicht spant een strik; Maar wie op Jahweh vertrouwt, is veilig.
26 Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
Velen dingen naar de gunst van den koning, Maar Jahweh geeft ieder wat hem toekomt.
27 Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
De rechtvaardigen hebben een afschuw van zondaars, De bozen een afschuw van een eerlijk man. Aanhangsel. Woorden van Agoer.

< Salomos Ordsprog 29 >