Salomos Ordsprog 28
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
Kötü kişi kendisini kovalayan olmasa bile kaçar, Doğrularsa genç aslan gibi yüreklidir.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
Ayaklanan ülke çok başlı olur, Ama akıllı, bilgili kişi düzeni sağlar.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
Yoksulu ezen yoksul, Ürünü harap eden sağanak yağmur gibidir.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
Yasayı terk eden kötüyü över, Yerine getirense kötüye karşı çıkar.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Kötüler adaletten anlamaz, RAB'be yönelenlerse her yönüyle anlar.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Dürüst bir yoksul olmak, Yolsuzlukla zengin olmaktan yeğdir.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
Kutsal Yasa'yı yerine getiren çocuk akıllıdır, Oburlarla arkadaşlık edense babasını utandırır.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
Faiz ve tefecilikle malına mal katan kişi, Bunu yoksullara acıyan için biriktirir.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
Yasaya kulağını tıkayanın Duası da iğrençtir.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
Dürüst kişileri kötü yola saptıran Kendi kazdığı çukura düşer. İyiliği, özü sözü bir olanlar miras alacak.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
Zengin kendini bilge sanır, Ama akıllı yoksul onun içini okur.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
Doğruların zaferi coşkuyla kutlanır, Ama kötüler egemen olunca insan kaçacak yer arar.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
Günahlarını gizleyen başarılı olmaz, İtiraf edip bırakansa merhamet bulur.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Günahtan çekinen ne mutludur! İnatçılık edense belaya düşer.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
Yoksul halkı yöneten kötü kişi Kükreyen aslan, saldırgan ayı gibidir.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
Gaddar önderin aklı kıttır; Haksız kazançtan nefret edense uzun ömürlü olur.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
Adam öldürmekten vicdan azabı çeken, mezara dek kaçacaktır; Kimse ona yardım etmesin.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
Alnı ak yaşayan kurtulur, Yolsuzluk yapan ansızın yıkıma uğrar.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
Toprağını işleyenin ekmeği bol olur, Hayal peşinde koşansa yoksulluğa doyar.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
Güvenilir kişi bolluğa erer, Zengin olmaya can atansa beladan kurtulamaz.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
Hatır gözetmek iyi değildir, Çünkü insan bir lokma ekmek için bile suç işler.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
Cimri servet peşinde koşar, Yoksulluğa uğrayacağını düşünmez.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
Başkasını azarlayan sonunda Pohpohlayandan daha çok beğeni kazanır.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Annesini ya da babasını soymayı günah saymayan, Haydutla birdir.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
Açgözlü kavga çıkarır, RAB'be güvenense bolluk içinde yaşar.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
Kendine güvenen akılsızdır, Bilgece davranan güvenlikte olur.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
Yoksula verenin eksiği olmaz, Yoksulu görmezden gelense bir sürü lanete uğrar.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
Kötüler egemen olunca insan kaçacak yer arar, Ama kötüler yok olunca doğrular çoğalır.
