< Salomos Ordsprog 28 >
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
Os ímpios fogem quando ninguém os persegue; mas os justos são tão ousados quanto um leão.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
Em rebelião, uma terra tem muitos governantes, mas a ordem é mantida por um homem de compreensão e conhecimento.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
Um homem necessitado que oprime os pobres é como uma chuva que não deixa colheitas.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
Those que abandona a lei elogia os ímpios; mas aqueles que cumprem a lei lutam com eles.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Os homens maus não entendem a justiça; mas aqueles que buscam Yahweh o entendem plenamente.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Melhor é o pobre que caminha em sua integridade do que aquele que é perverso em seus caminhos, e que é rico.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
Whoever mantém a lei é um filho sábio; mas aquele que é um companheiro de glutões envergonha seu pai.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
Aquele que aumenta sua riqueza por interesse excessivo reúne-o para aquele que tem piedade dos pobres.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
Aquele que vira o ouvido para não ouvir a lei, até mesmo sua oração é uma abominação.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
Whoever faz com que os retos se desviem de um modo maligno, ele cairá em sua própria armadilha; mas os irrepreensíveis herdarão o bem.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
O homem rico é sábio a seus próprios olhos; mas o pobre que tem entendimento vê através dele.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
Quando os justos triunfam, há grande glória; mas quando os ímpios se levantam, os homens se escondem.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
Aquele que esconde seus pecados não prospera, mas quem confessa e renuncia a eles, encontra misericórdia.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Abençoado é o homem que sempre teme; mas aquele que endurece seu coração cai em apuros.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
As um leão que ruge ou um urso de carga, assim é um governante perverso sobre pessoas indefesas.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
Falta julgamento a um governante tirânico. Aquele que odeia o ganho mal obtido terá dias longos.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
Um homem atormentado pela culpa de sangue será um fugitivo até a morte. Ninguém o apoiará.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
Whoever anda sem culpa é mantido em segurança; mas um com caminhos perversos cairá de repente.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
One que trabalha sua terra terá uma abundância de alimentos; mas aquele que persegue fantasias terá sua carga de pobreza.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
Um homem fiel é rico em bênçãos; mas aquele que está ansioso para ser rico não ficará impune.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
Mostrar parcialidade não é bom, no entanto, um homem fará mal por um pedaço de pão.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
Um homem mesquinho se apressa depois da riqueza, e não sabe que a pobreza espera por ele.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
Aquele que repreende um homem encontrará depois mais favores do que aquele que lisonjeia com a língua.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Whoever rouba seu pai ou sua mãe e diz: “Não está errado”. é um parceiro com um contratorpedeiro.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
Aquele que é ganancioso agita a luta; mas aquele que confia em Yahweh prosperará.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
Aquele que confia em si mesmo é um tolo; mas aquele que anda com sabedoria é mantido em segurança.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
Aquele que dá aos pobres não tem falta; mas aquele que fecha os olhos terá muitas maldições.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
Quando os ímpios se levantam, os homens se escondem; mas quando eles perecem, os justos prosperam.