< Salomos Ordsprog 28 >
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
Os perversos fogem [mesmo] quando não há quem os persiga, mas os justos são confiantes como um leão.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
Pela rebelião numa terra, seus governantes são muitos; mas por meio de um homem prudente e conhecedor [seu governo] permanecerá.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
O homem pobre que oprime aos necessitados é [como] uma chuva devastadora [que causa] falta de pão.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
Os que abandonam a lei louvam ao perverso; porém os que guardam a lei lutarão contra eles.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Os homens maus não entendem a justiça; mas os que buscam ao SENHOR entendem tudo.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Melhor é o pobre que anda em sua honestidade do que o perverso de caminhos, ainda que seja rico.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
O que guarda a lei é um filho prudente, mas o companheiro de comilões envergonha a seu pai.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
Aquele que aumenta seus bens por meio de juros e lucros desonestos está juntando para o que se compadece dos pobres.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
Aquele que desvia seus ouvidos de ouvir a lei, até sua oração [será] abominável.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
Aquele que faz as pessoas corretas errarem em direção a um mau caminho, ele mesmo cairá em sua cova; mas os que não tiverem pecado herdarão o bem.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
O homem rico é sábio aos seus [próprios] olhos; mas o pobre prudente o examina.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
Quando os justos estão contentes, muita é a alegria; mas quando os perversos se levantam, os homens se escondem.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
Quem encobre suas transgressões nunca prosperará, mas aquele que as confessa e [as] abandona alcançará misericórdia.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Bem-aventurado o homem que sempre mantém seu temor; mas aquele que endurece seu coração cairá no mal.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
Leão rugidor e urso faminto é o governante perverso sobre um povo pobre.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
O príncipe que tem falta de entendimento aumenta as opressões; mas aquele que odeia o lucro desonesto prolongará [seus] dias.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
O homem atormentado pelo sangue de alguma alma fugirá até a cova; ninguém o detenha.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
Aquele que anda sinceramente será salvo; mas o que se desvia em [seus] caminhos cairá de uma só vez.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
Aquele que lavrar sua terra terá fartura de pão; mas o que segue coisas inúteis terá fartura de pobreza.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
O homem fiel [terá] muitas bênçãos; mas o que se apressa para enriquecer não ficará impune.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
Fazer acepção de pessoas não é bom; porque até por um pedaço de pão o homem pode transgredir.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
Quem tem pressa para ter riquezas é um homem de olho mau; e ele não sabe que a miséria virá sobre ele.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
Aquele que repreende ao homem obterá mais favor depois do que aquele que lisonjeia com a língua.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Aquele que furta seu pai ou sua mãe e diz: Não é pecado, É companheiro do homem destruidor.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
Quem tem alma orgulhosa levanta brigas; mas aquele que confia no SENHOR prosperará.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
Aquele que confia em seu [próprio] coração é tolo; mas o que anda em sabedoria escapará [em segurança].
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
Quem dá ao pobre não terá falta; mas o que esconde seus olhos [terá] muitas maldições.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
Quando os perversos ganham poder, os homens se escondem; mas quando perecem, os justos se multiplicam.