Salomos Ordsprog 28
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
악인은 쫓아 오는 자가 없어도 도망하나 의인은 사자 같이 담대하니라
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
나라는 죄가 있으면 주관자가 많아져도 명철과 지식 있는 사람으로 말미암아 장구하게 되느니라
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
가난한 자를 학대하는 가난한 자는 곡식을 남기지 아니하는 폭우같으니라
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
율법을 버린 자는 악인을 칭찬하나 율법을 지키는 자는 악인을 대적하느니라
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
악인은 공의를 깨닫지 못하나 여호와를 찾는 자는 모든 것을 깨닫느니라
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
성실히 행하는 가난한 자는 사곡히 행하는 부자보다 나으니라
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
율법을 지키는 자는 지혜로운 아들이요 탐식자를 사귀는 자는 아비를 욕되게 하는 자니라
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
중한 변리로 자기 재산을 많아지게 하는 것은 가난한 사람 불쌍히 여기는 자를 위하여 그 재산을 저축하는 것이니라
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
사람이 귀를 돌이키고 율법을 듣지 아니하면 그의 기도도 가증하니라
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
정직한 자를 악한 길로 유인하는 자는 스스로 자기 함정에 빠져도 성실한 자는 복을 얻느니라
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
부자는 자기를 지혜롭게 여겨도 명철한 가난한 자는 그를 살펴 아느니라
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
의인이 득의하면 큰 영화가 있고 악인이 일어나면 사람이 숨느니라
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
자기의 죄를 숨기는 자는 형통치 못하나 죄를 자복하고 버리는 자는 불쌍히 여김을 받으리라
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
항상 경외하는 자는 복되거니와 마음을 강퍅하게 하는 자는 재앙에 빠지리라
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
가난한 백성을 압제하는 악한 관원은 부르짖는 사자와 주린 곰 같으니라
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
무지한 치리자는 포학을 크게 행하거니와 탐욕을 미워하는 자는 장수하리라
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
사람의 피를 흘린 자는 함정으로 달려갈 것이니 그를 막지 말지니라
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
성실히 행하는 자는 구원을 얻을 것이나 사곡히 행하는 자는 곧 넘어지리라
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
자기의 토지를 경작하는 자는 먹을 것이 많으려니와 방탕을 좇는 자는 궁핍함이 많으리라
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
충성된 자는 복이 많아도 속히 부하고자 하는 자는 형벌을 면치 못하리라
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
사람의 낯을 보아주는 것이 좋지 못하고 한 조각 떡을 인하여 범법하는 것도 그러하니라
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
악한 눈이 있는 자는 재물을 얻기에만 급하고 빈궁이 자기에게로 임할 줄은 알지 못하느니라
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
사람을 경책하는 자는 혀로 아첨하는 자보다 나중에 더욱 사랑을 받느니라
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
부모의 물건을 도적질하고 죄가 아니라 하는 자는 멸망케 하는 자의 동류니라
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
마음이 탐하는 자는 다툼을 일으키나 여호와를 의지하는 자는 풍족하게 되느니라
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
자기의 마음을 믿는 자는 미련한 자요 지혜롭게 행하는 자는 구원을 얻을 자니라
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
가난한 자를 구제하는 자는 궁핍하지 아니 하려니와 못본체 하는 자에게는 저주가 많으리라
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
악인이 일어나면 사람이 숨고 그가 멸망하면 의인이 많아지느니라
