< Salomos Ordsprog 28 >
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
L'impie prend la fuite, quoique personne ne le poursuive; le juste est ferme comme un lion.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
Les péchés des impies excitent des querelles; l'homme habile saura les éteindre.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
L'homme hardi dans son impiété trompe les pauvres; il est comme une pluie violente et désastreuse;
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
de même ceux qui délaissent la loi louent l'impiété; mais ceux qui aiment la loi s'entourent d'un rempart.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Les méchants ne conçoivent pas la justice; mais ceux qui cherchent le Seigneur ont l'intelligence de toute chose.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Mieux vaut un pauvre qui marche selon la vérité qu'un riche trompeur.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
Le fils intelligent garde la loi; celui qui mène une vie déréglée déshonore son père.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
Augmenter sa richesse par l'usure et les biens illicites, c'est thésauriser pour l'homme miséricordieux envers les pauvres.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
Quiconque détourne son oreille pour ne point entendre la loi, sa prière sera en abomination au Seigneur.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
Celui qui égare les justes dans une voie mauvaise marche lui-même à la perdition. Les déréglés passeront auprès des biens, mais n'y entreront pas.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
Le riche est sage à ses propres yeux; le pauvre doué d'intelligence le condamnera.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
Grâce au secours de Dieu, la gloire des justes est abondante; les hommes se perdent dans les lieux qu'habitent les impies.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
Celui qui cache son impiété ne prospérera pas; celui que se la reproche hautement sera aimé.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Heureux l'homme qui, par piété, respecte toutes choses; les cœurs durs tomberont dans l'infortune.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
Celui qui, pauvre lui-même, gouverne en tyran une nation pauvre est un lion affamé, un loup altéré.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
Roi sans revenus, grand trompeur; celui qui hait l'iniquité vivra longtemps.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
La caution d'un homme accusé de meurtre ressemble à un fugitif, et n'offre point de garantie. Corrige ton fils, et il t'aimera; il fera gloire à ton âme, et il ne se soumettra pas à une nation perverse.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
Celui qui marche selon la justice sera secouru; celui qui s'engage en des voies tortueuses y sera enlacé.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
Qui laboure sa terre, se rassasiera de pain; qui suit la paresse, se rassasiera de misère.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
L'homme digne de foi sera comblé de bénédictions; le méchant ne restera pas impuni.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
Celui qui ne respecte point la face des justes n'est point bon; un tel homme vendra à autrui même une bouchée de pain.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
L'envieux se hâte de s'enrichir; il ignore que l'homme miséricordieux l'emportera sur lui.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
Qui blâme les voies d'un homme trouvera grâce ensuite auprès de lui, plus que celui qui le flatte de la langue.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Qui repousse avec mépris son père et sa mère, et s'imagine ne point pécher, celui-là est le complice des impies.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
L'homme sans foi juge au hasard; mais celui qui se confie au Seigneur juge avec grand soin.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
Celui qui se confie en l'audace de son cœur, un tel homme est insensé; mais celui qui marche dans la sagesse sera sauvé.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
Celui qui donne aux pauvres ne manquera jamais; celui qui en détourne son regard tombera dans une extrême indigence.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
Les justes gémissent dans les demeures des impies; mais ils se multiplieront quand ceux-ci seront tombés.