< Salomos Ordsprog 28 >

1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
The wicked flee when no one pursues; but the righteous are as bold as a lion.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
In rebellion, a land has many rulers, but order is maintained by a man of understanding and knowledge.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
A needy man who oppresses the poor is like a driving rain which leaves no crops.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
Those who forsake the law praise the wicked; but those who keep the law contend with them.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Evil men don’t understand justice; but those who seek the LORD understand it fully.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Better is the poor who walks in his integrity than he who is perverse in his ways, and he is rich.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
Whoever keeps the law is a wise son; but he who is a companion of gluttons shames his father.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
He who increases his wealth by excessive interest gathers it for one who has pity on the poor.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
He who turns away his ear from hearing the law, even his prayer is an abomination.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
Whoever causes the upright to go astray in an evil way, he will fall into his own trap; but the blameless will inherit good.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
The rich man is wise in his own eyes; but the poor who has understanding sees through him.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
When the righteous triumph, there is great glory; but when the wicked rise, men hide themselves.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
He who conceals his sins doesn’t prosper, but whoever confesses and renounces them finds mercy.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Blessed is the man who always fears; but one who hardens his heart falls into trouble.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
As a roaring lion or a charging bear, so is a wicked ruler over helpless people.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
A tyrannical ruler lacks judgement. One who hates ill-gotten gain will have long days.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
A man who is tormented by blood guilt will be a fugitive until death. No one will support him.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
Whoever walks blamelessly is kept safe; but one with perverse ways will fall suddenly.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
One who works his land will have an abundance of food; but one who chases fantasies will have his fill of poverty.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
A faithful man is rich with blessings; but one who is eager to be rich will not go unpunished.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
To show partiality is not good, yet a man will do wrong for a piece of bread.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
A stingy man hurries after riches, and doesn’t know that poverty waits for him.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
One who rebukes a man will afterward find more favour than one who flatters with the tongue.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Whoever robs his father or his mother and says, “It’s not wrong,” is a partner with a destroyer.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
One who is greedy stirs up strife; but one who trusts in the LORD will prosper.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
One who trusts in himself is a fool; but one who walks in wisdom is kept safe.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
One who gives to the poor has no lack; but one who closes his eyes will have many curses.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
When the wicked rise, men hide themselves; but when they perish, the righteous thrive.

< Salomos Ordsprog 28 >