< Salomos Ordsprog 28 >

1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
They flee and there not [is one who] pursues [the] wicked and righteous [people] like a young lion he is confident.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
By [the] transgression of a land [are] many princes its and by a person understanding knowing thus it will last long.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
A man poor and [who] oppresses poor [people] rain [which] washes away and there not [is] food.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
[those who] forsake [the] law They praise [the] wicked and [those who] keep [the] law they engage in strife with them.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
People of evil not they understand justice and [those who] seek Yahweh they understand everything.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
[is] good A poor [person] [who] walks in integrity his more than [the] [person] perverse of two ways and he [is] rich.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
[one who] keeps [the] law [is] a son Understanding and [one who] associates with gluttons he shames father his.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
[one who] increases Wealth his by interest (and usury *Q(K)*) for [one who] shows favor to poor [people] he gathers it.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
[one who] turns aside Ear his from hearing [the] law also prayer his [is] an abomination.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
[one who] leads astray Upright [people] - in a way evil in own pit his he he will fall and blameless [people] they will inherit good.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
[is] wise In own eyes his a person rich and a poor [person] understanding he examines thoroughly him.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
When rejoice righteous [people] great glory and when arise wicked [people] he is searched for everyone.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
[one who] conceals Transgressions his not he will prosper and [one who] confesses and [one who] forsakes [them] he will be shown mercy.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
How blessed! [is] a person [who] fears continually and [one who] hardens heart his he will fall in calamity.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
A lion roaring and a bear rushing a ruler wicked over a people poor.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
A ruler lacking of understanding and great of extortion ([one who] hates *Q(K)*) unjust gain he will prolong days.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
A person oppressed by [the] blood of a life to [the] pit he will flee may not people support him.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
[one who] walks Blameless he will be delivered and [one who] is crooked of two ways he will fall at one.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
[one who] tills Land his he will be satisfied food and [one who] pursues empty [things] he will be satisfied poverty.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
A person of faithfulness [will be] great of blessings and [one who] hastens to gain riches not he will go unpunished.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
To pay regard to face not [is] good and on a piece of bread he will transgress a man.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
[is] hastening To wealth a person evil of eye and not he knows that poverty it will come to him.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
[one who] reproves A person after me favor he will find more than [one who] makes smooth [the] tongue.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
[one who] robs - Father his and mother his and [one who] says there not [is] a transgression [is] a companion he of a person of destruction.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
A [person] arrogant of self he stirs up strife and [one who] relies on Yahweh he will be made fat.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
[one who] trusts In own heart his he [is] a fool and [one who] walks in wisdom he he will be delivered.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
[one who] gives To the poor there not [is] lack and [one who] hides eyes his great of curses.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
When arise wicked [people] he hides himself everyone and when perish they they increase righteous [people].

< Salomos Ordsprog 28 >