Salomos Ordsprog 28
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
The wicked flee when no man pursueth: but the righteous are bold as a lion.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
For the transgression of a land many [are] the princes thereof: but by a man of understanding [and] knowledge the state [thereof] shall be prolonged.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
A poor man that oppresseth the poor [is like] a sweeping rain which leaveth no food.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
They that forsake the law praise the wicked: but such as keep the law contend with them.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Evil men understand not judgment: but they that seek the LORD understand all [things].
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Better [is] the poor that walketh in his uprightness, than [he that is] perverse [in his] ways, though he [be] rich.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
Whoso keepeth the law [is] a wise son: but he that is a companion of riotous [men] shameth his father.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
He that by usury and unjust gain increaseth his substance, he shall gather it for him that will pity the poor.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
He that turneth away his ear from hearing the law, even his prayer [shall be] abomination.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
Whoso causeth the righteous to go astray in an evil way, he shall fall himself into his own pit: but the upright shall have good [things] in possession.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
The rich man [is] wise in his own conceit; but the poor that hath understanding searcheth him out.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
When righteous [men] do rejoice, [there is] great glory: but when the wicked rise, a man is hidden.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
He that covereth his sins shall not prosper: but whoso confesseth and forsaketh [them] shall have mercy.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Happy [is] the man that feareth alway: but he that hardeneth his heart shall fall into mischief.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
[As] a roaring lion, and a ranging bear; [so is] a wicked ruler over the poor people.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
The prince that wanteth understanding [is] also a great oppressor: [but] he that hateth covetousness shall prolong [his] days.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
A man that doeth violence to the blood of [any] person shall flee to the pit; let no man stay him.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
Whoso walketh uprightly shall be saved: but [he that is] perverse [in his] ways shall fall at once.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
He that tilleth his land shall have plenty of bread: but he that followeth after vain [persons] shall have poverty enough.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
A faithful man shall abound with blessings: but he that maketh haste to be rich shall not be innocent.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
To have respect of persons [is] not good: for for a piece of bread [that] man will transgress.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
He that hasteth to be rich [hath] an evil eye, and considereth not that poverty shall come upon him.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
He that rebuketh a man afterwards shall find more favour than he that flattereth with the tongue.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Whoso robbeth his father or his mother, and saith, [It is] no transgression; the same [is] the companion of a destroyer.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
He that is of a proud heart stirreth up strife: but he that putteth his trust in the LORD shall be made fat.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
He that trusteth in his own heart is a fool: but whoso walketh wisely, he shall be delivered.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
He that giveth unto the poor shall not lack: but he that hideth his eyes shall have many a curse.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
When the wicked rise, men hide themselves: but when they perish, the righteous increase.
