Salomos Ordsprog 28
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
The wicked flee when none pursueth: but the righteous are bolde as a lyon.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
For the transgression of the land there are many princes thereof: but by a man of vnderstanding and knowledge a realme likewise endureth long.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
A poore man, if he oppresse the poore, is like a raging raine, that leaueth no foode.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
They that forsake the Law, prayse the wicked: but they that keepe the Law, set themselues against them.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Wicked men vnderstand not iudgemnt: but they that seeke the Lord vnderstand all things.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Better is the poore that walketh in his vprightnesse, then hee that peruerteth his wayes, though he be riche.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
He that keepeth the Law, is a childe of vnderstanding: but hee that feedeth the gluttons, shameth his father.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
He that increaseth his riches by vsurie and interest, gathereth them for him that will be mercifull vnto the poore.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
He that turneth away his eare from hearing the Law, euen his prayer shalbe abominable.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
He that causeth the righteous to go astray by an euill way, shall fall into his owne pit, and the vpright shall inherite good things.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
The riche man is wise in his owne conceite: but the poore that hath vnderstanding, can trie him.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
When righteous men reioyce, there is great glory: but when the wicked come vp, the man is tried.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
He that hideth his sinnes, shall not prosper: but he that confesseth, and forsaketh them, shall haue mercy.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Blessed is the man that feareth alway: but he that hardeneth his heart, shall fall into euill.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
As a roaring lyon, and an hungry beare, so is a wicked ruler ouer the poore people.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
A prince destitute of vnderstanding, is also a great oppressour: but hee that hateth couetousnes, shall prolong his dayes.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
A man that doeth violence against the blood of a person, shall flee vnto the graue, and they shall not stay him.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
He that walketh vprightly, shalbe saued: but he that is froward in his wayes, shall once fall.
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
He that tilleth his land, shall be satisfied with bread: but he that followeth the idle, shall be filled with pouertie.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
A faythfull man shall abound in blessings, and he that maketh haste to be riche, shall not be innocent.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
To haue respect of persons is not good: for that man will transgresse for a piece of bread.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
A man with a wicked eye hasteth to riches, and knoweth not, that pouertie shall come vpon him.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
He that rebuketh a man, shall finde more fauour at length, then he that flattereth with his tongue.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Hee that robbeth his father and mother, and sayth, It is no transgression, is the companion of a man that destroyeth.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
He that is of a proude heart, stirreth vp strife: but he that trusteth in the Lord, shall be fatte.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
Hee that trusteth in his owne heart, is a foole: but he that walketh in wisdome, shall be deliuered.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
He that giueth vnto the poore, shall not lacke: but he that hideth his eyes, shall haue many curses.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
When the wicked rise vp, men hide them selues: but when they perish, ye righteous increase.
