Salomos Ordsprog 28
1 Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
The wicked flee when no man pursueth; but the righteous are bold as a lion.
2 Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
By the transgression of a land many are the princes thereof; but by a man of understanding [and] of knowledge, [its] stability is prolonged.
3 Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
A poor man who oppresseth the helpless is a sweeping rain which leaveth no food.
4 Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
They that forsake the law praise the wicked; but such as keep the law contend with them.
5 Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
Evil men understand not judgment; but they that seek Jehovah understand everything.
6 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
Better is the poor that walketh in his integrity, than he that is perverse, double in ways, though he be rich.
7 Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
Whoso observeth the law is a son that hath understanding; but he that is a companion of profligates bringeth shame to his father.
8 Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
He that by usury and unjust gain increaseth his substance gathereth it for him that is gracious to the poor.
9 Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
He that turneth away his ear from hearing the law, even his prayer is an abomination.
10 Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
Whoso causeth the upright to go astray in an evil way, shall himself fall into his own pit; but the perfect shall inherit good.
11 Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
A rich man is wise in his own eyes; but the poor that hath understanding searcheth him out.
12 Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
When the righteous triumph, there is great glory; but when the wicked rise, men conceal themselves.
13 Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
He that covereth his transgressions shall not prosper; but whoso confesseth and forsaketh [them] shall obtain mercy.
14 Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
Happy is the man that feareth always; but he that hardeneth his heart shall fall into evil.
15 Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
A roaring lion, and a ranging bear, is a wicked ruler over a poor people.
16 Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
The prince void of intelligence is also a great oppressor: he that hateth covetousness shall prolong [his] days.
17 Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
A man laden with the blood of [any] person, fleeth to the pit: let no man stay him.
18 Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
Whoso walketh in integrity shall be saved; but he that is perverted in [his] double ways, shall fall in one [of them].
19 Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
He that tilleth his land shall be satisfied with bread; but he that followeth the worthless shall have poverty enough.
20 Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
A faithful man aboundeth with blessings; but he that maketh haste to be rich shall not be innocent.
21 Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
To have respect of persons is not good; but for a piece of bread will a man transgress.
22 I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
He that hath an evil eye hasteth after wealth, and knoweth not that poverty shall come upon him.
23 Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
He that rebuketh a man shall afterwards find more favour than he that flattereth with the tongue.
24 Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
Whoso robbeth his father and his mother, and saith, It is no transgression, the same is the companion of a destroyer.
25 Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
He that is puffed up in soul exciteth contention; but he that relieth upon Jehovah shall be made fat.
26 Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
He that confideth in his own heart is a fool; but whoso walketh wisely, he shall be delivered.
27 Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
He that giveth unto the poor shall not lack; but he that withdraweth his eyes shall have many a curse.
28 Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
When the wicked rise, men hide themselves; but when they perish, the righteous increase.
