< Salomos Ordsprog 27 >
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Mfa ɔkyena nhoahoa wo ho, na wunnim nea ɛda bi de bɛba.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Ma ɔfoforo nkamfo wo; na ɛnyɛ wo ankasa; ma emfi ɔfoforo anom na ɛnyɛ wo.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
Ɔbo mu yɛ duru, na nwea yɛ adesoa, nanso ɔkwasea abufuwhyew yɛ duru sen emu biara.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
Abufuw tirim yɛ den, na abufuwhyew sɛe ade, na hena na obetumi agyina ninkutwe ano?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Animka a ɛda gua ye sen ɔdɔ a asuma.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Apirakuru a efi adamfo nkyɛn no ye sen ɔtamfo mfewano bebrebe.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
Ɛwo nyɛ nea wamee akɔnnɔ, nanso nea ɛyɛ nwen mpo yɛ nea ɔkɔm de no no nʼanom dɛ.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
Onipa a wayera ne fi kwan, te sɛ anomaa a wafi ne berebuw mu rekyinkyin.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
Ngo ne aduhuam ma koma ani gye, adamfo ho anigye fi nʼafotu pa a ɔma.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Nnyaa wʼadamfo ne wʼagya adamfo mu, nkɔ wo nuabarima fi bere a ɔhaw ato wo, na ɔyɔnko a ɔbɛn wo no ye sen onuabarima a ɔwɔ akyirikyiri.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Me ba, hu nyansa na ma me koma ani nnye; ɛno na ɛbɛma manya mmuae ama obiara a obu me animtiaa.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
Mmadwemma hu asiane na wohintaw, nanso ntetekwaafo kɔ wɔn anim kɔtɔ mu.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Fa atade a ɛhyɛ obi a odi ɔhɔho akagyinamu; sɛ ɔregyina ɔbea huhufo akyi a, fa si awowa.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
Sɛ obi teɛ mu hyira ne yɔnko anɔpahema a, wɔbɛfa no sɛ ɛyɛ nnome.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
Ɔyere tɔkwapɛfo te sɛ ahumtuda nsusosɔ wɔ ɔdan a enwin so;
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
sɛ wopata no a, ɛte sɛ nea wopata mframa anaa wode wo nsa beso ngo mu.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Dade sew dade, saa ara na onipa sew ɔfoforo.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
Nea ɔhwɛ borɔdɔma dua so no bedi so aba, na nea ɔsom ne wura no, wɔbɛhyɛ no anuonyam.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
Sɛnea nsu yi animdua kyerɛ no, saa ara na onipa koma da onipa no adi.
20 Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol )
Sɛnea Owu ne Ɔsɛe bo ntɔ da no, saa ara, na onipa ani nso bo ntɔ da. (Sheol )
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
Kyɛmfɛre wɔ hɔ ma dwetɛ na fononoo wɔ hɔ ma sikakɔkɔɔ, nanso wɔnam nkamfo a onipa nya so na ɛsɔ no hwɛ.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Sɛ wowɔw ɔkwasea wɔ ɔwaduru mu, sɛ wode ɔwɔma wɔw no te sɛnea wusiw aburow a, worentumi nyi agyimisɛm mfi ne ho.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Ma ɛnyɛ wo asɛnhia sɛ wubehu wo nguankuw tebea, na ma wʼani nkɔ wo anantwikuw so;
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
efisɛ, ahonya ntena hɔ daa, na ahenkyɛw ntena hɔ mma awo ntoantoaso nyinaa.
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
Sɛ wotwa sare no na foforo fifi, na wɔboaboa nkoko so sare no ano a,
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
ɛno de, nguantenmma no bɛma wo ntama, na mmirekyi ama sika a ɛtɔ mfuw.
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
Wubenya mmirekyi nufusu bebree ama wo ne wʼabusuafo adi ne aduan ama wo mmaawa.