Salomos Ordsprog 27
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Yarınla övünme, Çünkü ne getireceğini bilemezsin.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Seni kendi ağzın değil, başkaları övsün, Kendi dudakların değil, yabancı övsün.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
Taş ağırdır, kum bir yüktür, Ama ahmağın kışkırtması ikisinden de ağırdır.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
Öfke zalim, hiddet azgındır, Ama kıskançlığa kim dayanabilir?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Açık bir azar, Gizli tutulan sevgiden iyidir.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Düşmanın öpücükleri aldatıcıdır, Ama dostun seni iyiliğin için yaralar.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
Tok insanın canı balı bile çekmez, Aç kişiye en acı şey tatlı gelir.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
Yuvasından uzak kalan kuş nasılsa, Yurdundan uzak kalan insan da öyledir.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
Güzel koku ve buhur canı ferahlatır, Dostun verdiği öğüt insana tatlı gelir.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Kendi dostunu da babanın dostunu da bırakma Ve felakete uğradığın gün kardeşinin evine gitme; Yakın komşun uzaktaki kardeşten yeğdir.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Oğlum, bilgece davran ki yüreğim sevinsin, Beni ayıplayana yanıt vereyim.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
İhtiyatlı kişi tehlikeyi görünce saklanır, Bönse öne atılır ve zarar görür.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Tanımadığı birine kefil olanın giysisini al; Bir yabancı için yapıyorsa bunu, Giysisini rehin tut.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
Sabah sabah komşuya verilen gürültülü bir selam Küfür sayılır.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
Kavgacı kadının dırdırı Yağmurlu günde damlaların dinmeyen sesi gibidir.
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
Böyle bir kadını dizginlemeye kalkmak, Rüzgarı ya da yağı avuçta tutmaya çalışmak gibidir.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Demir demiri biler, İnsan da insanı...
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
İncir ağacını budayan meyvesini yer, Efendisine hizmet eden onurlandırılır.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
Su görüntümüzü nasıl yansıtıyorsa, Yürek de insanın içini yansıtır.
Ölüm ve yıkım diyarı insana doymaz, İnsanın gözü de hiç doymaz. (Sheol h7585)
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
Altın ocakta, gümüş potada sınanır, İnsansa aldığı övgüyle sınanır.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Ahmağı buğdayla birlikte dibekte tokmakla dövsen bile, Ahmaklığından kurtulmaz.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Davarına iyi bak, Sığırlarına dikkat et.
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
Çünkü zenginlik kalıcı değildir Ve taç kuşaktan kuşağa geçmez.
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
Çayır biçilince, yeni çimen çıkınca, Dağlardaki otlar toplanınca,
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
Kuzular seni giydirir, Tekeler tarlanın bedeli olur.
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
Keçilerin sütü yalnız seni değil, Ev halkını, hizmetçilerini de doyurmaya yeter.
