< Salomos Ordsprog 27 >
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Okina e'inahu'za hugahue hunka kavufga rana osuo, na'ankure mago mago knamo'ma erino'ma e'nia zana ontahi'nane.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Atregeno ru vahe'mo'za husga hunegantena, kagra'agura husga osuo. Rurega vahe'mo'za husga huganteho, kagra'a kavufga husga osuo.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
Havemo'a kna higeno, kasepamo'a tusi'a knanentake hu'neanagi, neginagi vahe'mo'zama nehaza zamavu'zmavamo'a, ana tarega zana agatereno tusi'a knanentake hu'ne.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
Rimpama ahe'zamo'a havizantfa higeno, asivazi zamo'a ti hageno eankna hugahianagi vahe'mofo zante'ma negeno arimpa haviza hu'zamo'a, tusia havizantfa hu'ne.
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Havi avu'ava'ma hanigenkama amate huama huntenka azeri fatgo'ma hu'zamo'a, frakinkama avesima nentenka azeri fatgoma osanana zana agatere'ne.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Knampa kamo'ma kazeri fatgo hukuma katama kami'zamo'a, ha' vahekamo regavatga huno kagi'ma antako'ma hania avu'avara agatere'ne.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
Amu'ma hu'nesimo'a, tumemofo rima'a one atregahie. Hianagi agazanku'ma nehania vahe'mofona aka hu'nesia nezamo'agi, agitera haga hugahie.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
Nonkuma zamire'ma maniso'e osu vahe'mo'za, namamo'zama nozamire manirava osu kanke kankema hazankna nehaze.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
Kavesima kanteno kavumroma ante'zamo'a, mnanentake masavemo'ene knare mnavovo zamo mnaviankna huno rone'amofo agu'a azeri muse hugahie.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Roneka'ane negafa rone'amofona kamefira huozamio. Hazenkema e'nerisunka kazama hinogura negafu nontega ovuo. Tava'onkare'ma nemanisimofo nontega vu'zamo'a, afete'ma mani'nenia nagafu nontegama vu'zana ageterene.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Mofavre'nimoka, ama' antahi'za e'nerigeno nagu'amo'a muse nehina, ana zamo'a knama nami'za huhaviza hunenantaza vahera kenona zamia huzamantegahie.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
Knare antahi'zama me'nesia vahe'mo'a hazenkema agrite'ma eku'ma haniazana ko negeno, maniganenigeno agateregahie. Hianagi knare antahi'zama omane vahe'mo'a, avua onkeno ana hazenkefina vuno ufregahie.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Zamagenka antahinkama osu'nesana vahe'mo'za nofi'ma kagripinti hugahune hanagenka, amanea ozaminka nakre kuzmia avame zana erinege'za, ana nofi'ma hu'nesaza zana eme vakanegahie.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
Mago ne'mo'ma nanterama'afima kezatino, so'egane huno'ma haniana, vahe'ma sifna aheankna hugahie.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
Ke fra nehuno kema huvavama nehia a'mo'a, nomo trovari huvava hiankna nehie.
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
E'ina hu kna a'nema zamazeri ante fatgohu kema zamasamia zamo'a, zaho'ma azeriankna nehuno, masave fre'nea azanteti azerigeno arugraru vaziankna hugahie.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Aenireti'ma, aenima kane'agonama nehiankna huno, vahe'mo'a, vahe'mofo antahintahia azeri fatgo hugahie.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
Fiki zafama kegava hanimo'a, raga'a tagino negahie. Hagi iza'o kva'amofoma kegava huntesimo'a, ra agi agra erigahie.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
Timpima kvugosama kanankna huno, kavukava'ma hanazamo'a kagu'afima me'neaza eri ama nehie.
20 Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol )
Fri vahe kuma'mo'ene, fri vahe'mo'za avi'ma notazankna huno, vahe'mofo zamavenesia zamo'a zamura nosie. (Sheol )
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
Koline, silvama azeri agruma hunakura, tusi'a tevefi kre'za negazanagi, vahe'mofoma reheno negeana ragima amizanteti reheno nege.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Neginagi vahe'mofona neginagi avu'ava atresiegura, havereti witima refuzafupeno hona'a hareankna hunka zmahegahananagi, ana neginagi zamavu'zamava'ma nehaza zampintira, zamazeri otregahane.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Memene, sipisipi afukamo'zama nemaniza nomaniza zamia rezaganenka ke so'e hunka negenka, kagu'areti hunka kegava huzamanto.
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
Na'ankure, fenozamo'a mevava osanigeno, ragima eri'zamo'a mago naga nofitera meno ovugahie.
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
Trazama akafri atresigeno'ma kasefa hagesigeno agonaregati trazana erinoma ufresigeno'a,
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
sipisipi afu'mo'zane meme afu'mo'za nenesageno, sipisipi afumofona azoka'aretira kukena hatino nentanino, meme afura mopama mizasega'are zagorera atreno zagoa erigahie.
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
Hagi meme afumofo ami rima'a, rama'a me'nenkeno agrane noma'afima nemaniza naga'amo'zane nenesageno, kazokzo eri'za mofane'amo'za nesazama'anena megahie.