< Salomos Ordsprog 27 >

1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Ne te vante pas du lendemain, car tu ignores ce qu'un jour enfante.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Qu'un autre te loue, et non ta propre bouche, un étranger, et non tes propres lèvres!
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
La pierre est lourde, et le sable pesant; mais l'humeur de l'insensé pèse plus que tous deux.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
La fureur est cruelle, et la colère impétueuse; mais qui pourra tenir devant la jalousie?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Mieux vaut un reproche franc, qu'une affection dissimulée.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Les coups d'un ami viennent de fidélité; mais un ennemi prodigue les baisers.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
L'homme rassasié foule le miel aux pieds; mais pour l'affamé tout ce qui est amer, est doux.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
Tel l'oiseau qui erre loin de son nid, tel est l'homme qui erre loin de ses lieux.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
L'huile et l'encens réjouissent le cœur, et par un conseil cordial l'ami est doux à l'homme.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Ne quitte pas ton ami, ni l'ami de ton père, mais ne va pas chez ton frère le jour de ton malheur! Mieux vaut un voisin proche, qu'un parent éloigné.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Sois sage, mon fils, et réjouis mon cœur, et je saurai que répondre à qui m'outragera.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
Le sage voit la calamité, et se met à l'abri; les inconsidérés vont en avant, et sont punis.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Prends-lui son manteau, car il a cautionné autrui, et nantis-toi de lui plutôt que de l'étranger.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
Quand de grand matin à haute voix on salue son prochain, cela est regardé comme une imprécation.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
L'eau d'une gouttière tombant sans relâche un jour de pluie, et la femme querelleuse sont choses pareilles;
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
qui l'arrêterait, arrêterait le vent, et sa main appellerait [bientôt] l'huile à son secours.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Le fer aiguise le fer, et l'un aiguise la colère de l'autre.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
Qui garde son figuier, en mange le fruit, et qui a des soins pour son maître, obtient de l'honneur.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
Comme dans les eaux un regard [répond] à un regard, ainsi le cœur de l'homme [répond] au cœur de l'homme.
20 Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
Les Enfers et l'abîme ne sont jamais rassasiés, et les yeux de l'homme ne sont jamais rassasiés. (Sheol h7585)
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
Ce qu'est le creuset pour l'argent, la fournaise pour l'or, que chacun le soit pour la bouche qui le loue!
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Quand tu pilerais le fou dans le mortier, parmi les gruaux avec le pilon, sa folie ne le quittera pas.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Examine l'aspect de ton bétail, et sois attentif à tes troupeaux!
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
Car l'opulence n'est pas éternelle; et une couronne se transmet-elle dans tous les âges?
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
L'herbe disparaît, et la tendre verdure se montre, et l'on recueille les herbes des montagnes;
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
les agneaux te donnent des vêtements, et les boucs, le prix d'un champ;
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
le lait des chèvres suffit à ta nourriture, à la nourriture de ta maison, et à l'entretien de tes servantes.

< Salomos Ordsprog 27 >