< Salomos Ordsprog 27 >

1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Ne te vante point du jour de demain; car tu ne sais pas quelle chose le jour enfantera.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Qu'un autre te loue, et non pas ta bouche; que ce soit l'étranger, et non pas tes lèvres.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
La pierre est pesante, et le sablon est accablant; mais le dépit du fou est plus pesant que tous les deux.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
Il y a de la cruauté dans la fureur, et du débordement dans la colère; mais qui pourra subsister devant la jalousie?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
La correction ouverte vaut mieux qu'un amour secret.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Les plaies faites par celui qui aime, sont fidèles, et les baisers de celui qui hait, sont à craindre.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
L'âme rassasiée foule les rayons de miel; mais à l'âme qui a faim, toute chose amère est douce.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
Tel qu'est un oiseau s'écartant de son nid, tel est l'homme qui s'écarte de son lieu.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
L'huile et le parfum réjouissent le cœur, et il en est ainsi de la douceur d'un ami, laquelle vient d'un conseil cordial.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Ne quitte point ton ami, ni l'ami de ton père, et n'entre point en la maison de ton frère au temps de ta calamité; [car] le voisin qui est proche, vaut mieux que le frère qui est loin.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Mon fils sois sage, et réjouis mon cœur, afin que j'aie de quoi répondre à celui qui me fait des reproches.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
L'homme bien avisé prévoit le mal, et se tient caché; [mais] les niais passent outre, et ils en payent l'amende.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Quand quelqu'un aura cautionné pour l'étranger, prends son vêtement, et prends gage de lui pour l'étrangère.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
Celui qui bénit son ami à haute voix, se levant de grand matin, sera tenu comme s'il le maudissait.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
Une gouttière continuelle au temps de la grosse pluie, et une femme querelleuse, c'est tout un.
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
Celui qui la veut retenir, retient le vent; et elle se fera connaître [comme] un parfum qu'il aurait dans sa main droite.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
[Comme] le fer aiguise le fer, ainsi l'homme aiguise la face de son ami.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
[Comme] celui qui garde le figuier, mangera de son fruit; ainsi celui qui garde son maître sera honoré.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
Comme dans l'eau le visage [répond] au visage, ainsi le cœur de l'homme [répond] à l'homme.
20 Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
Le sépulcre et le gouffre ne sont jamais rassasiés; aussi les yeux des hommes ne sont jamais satisfaits. (Sheol h7585)
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
Comme le fourneau est pour éprouver l'argent, et le creuset l'or; ainsi est à l'homme la bouche qui le loue.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Quand tu pilerais le fou au mortier parmi du grain qu'on pile avec un pilon, sa folie ne se départira point de lui.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Sois soigneux à reconnaître l'état de tes brebis, et mets ton cœur aux parcs.
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
Car le trésor ne dure point à toujours, et la couronne n'est pas d'âge en âge.
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
Le foin se montre, et l'herbe paraît, et on amasse les herbes des montagnes.
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
Les agneaux sont pour te vêtir, et les boucs sont le prix d'un champ;
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
Et l'abondance du lait des chèvres [sera] pour ton manger, pour le manger de ta maison, et pour la vie de tes servantes.

< Salomos Ordsprog 27 >