< Salomos Ordsprog 27 >
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Ne te glorifie pas du jour de demain, car tu ne sais pas ce qu’un jour enfantera.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Qu’un autre te loue, et non ta bouche, – un étranger, et non tes lèvres.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
La pierre est pesante et le sable est lourd; mais l’humeur d’un fou est plus pesante que tous les deux.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
La fureur est cruelle et la colère déborde, mais qui subsistera devant la jalousie?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Mieux vaut une réprimande ouverte qu’un amour caché.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Les blessures faites par un ami sont fidèles, mais les baisers de celui qui hait sont fréquents.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
L’âme rassasiée foule aux pieds les rayons de miel, mais pour l’âme qui a faim tout ce qui est amer est doux.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
Comme un oiseau erre çà et là loin de son nid, ainsi est l’homme qui erre loin de son lieu.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
L’huile et le parfum réjouissent le cœur, et la douceur d’un ami est [le fruit] d’un conseil qui vient du cœur.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
N’abandonne point ton ami, ni l’ami de ton père, et n’entre pas dans la maison de ton frère au jour de ta calamité. Mieux vaut un voisin proche qu’un frère éloigné.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Mon fils, sois sage et réjouis mon cœur, afin que j’aie de quoi répondre à celui qui m’outrage.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
L’homme avisé voit le mal [et] se cache; les simples passent outre [et] en portent la peine.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Prends son vêtement, car il a cautionné autrui; et prends de lui un gage, à cause de l’étrangère.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
À celui qui bénit son ami à haute voix, se levant le matin de bonne heure, on le lui comptera comme une malédiction.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
Une gouttière continuelle en un jour de pluie, et une femme querelleuse, cela se ressemble.
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
Qui l’arrête, arrête le vent, et sa droite trouve de l’huile.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Le fer s’aiguise par le fer, et un homme ranime le visage de son ami.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
Celui qui soigne le figuier mange de son fruit, et celui qui veille sur son maître sera honoré.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
Comme dans l’eau le visage répond au visage, ainsi le cœur de l’homme répond à l’homme.
20 Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol )
Le shéol et l’abîme sont insatiables, et les yeux de l’homme sont insatiables. (Sheol )
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
Le creuset est pour l’argent, et le fourneau pour l’or, ainsi l’homme, pour la bouche qui le loue.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Quand tu broierais le fou dans un mortier, au milieu du grain, avec un pilon, sa folie ne se retirerait pas de lui.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Connais bien la face de ton menu bétail, veille sur tes troupeaux;
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
car l’abondance n’est pas pour toujours, et une couronne [dure-t-elle] de génération en génération?
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
Le foin disparaît, et l’herbe tendre se montre, et l’on ramasse les herbes des montagnes.
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
Les agneaux sont pour ton vêtement, et les boucs pour le prix d’un champ,
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
et l’abondance du lait de tes chèvres pour ta nourriture, pour la nourriture de ta maison, et pour la vie de tes servantes.