Salomos Ordsprog 27
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Boast not thyself of to morrow; for thou knowest not what a day may bring forth.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Let another man praise thee, and not thy own mouth; a stranger, and not thy own lips.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
A stone is heavy, and the sand weighty; but a fool’s wrath is heavier than both.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
Wrath is cruel, and anger is outrageous; but who is able to stand before envy?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Open rebuke is better than secret love.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Faithful are the wounds of a friend; but the kisses of an enemy are deceitful.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
The full soul loatheth an honeycomb; but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
As a bird that wandereth from her nest, so is a man that wandereth from his place.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
Ointment and perfume rejoice the heart: so doth the sweetness of a man’s friend by hearty counsel.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Thy own friend, and thy father’s friend, forsake not; neither go into thy brother’s house in the day of thy calamity: for better is a neighbour that is near than a brother far off.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
My son, be wise, and make my heart glad, that I may answer him that reproacheth me.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
A prudent man foreseeth the evil, and hideth himself; but the simple pass on, and are punished.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Take his garment that is surety for a stranger, and take a pledge of him for adulteress.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
He that blesseth his friend with a loud voice, rising early in the morning, it shall be counted a curse to him.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
A continual dropping in a very rainy day and a contentious woman are alike.
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
Whoever hideth her hideth the wind, and the ointment of his right hand, which betrayeth itself.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Iron sharpeneth iron; so a man sharpeneth the countenance of his friend.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
He that keepeth the fig tree shall eat the fruit of it: so he that waiteth on his master shall be honoured.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
As in water face answereth to face, so the heart of man to man.
Hell and destruction are never full; so the eyes of man are never satisfied. (Sheol h7585)
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
As the refining pot for silver, and the furnace for gold; so is a man to his praise.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Though thou shouldest crush a fool in a mortar among grain with a pestle, yet his foolishness will not depart from him.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Be thou diligent to know the state of thy flocks, and look well to thy herds.
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
For riches are not for ever: and doth the crown endure to every generation?
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
The plant appeareth, and the tender grass showeth itself, and herbs of the mountains are gathered.
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
The lambs are for thy clothing, and the goats are the price of the field.
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
And thou shalt have goats’ milk enough for thy food, for the food of thy household, and for maintenance for thy maidens.
