Salomos Ordsprog 27
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Do not boast thyself of to-morrow, for thou knowest not what a day may bring forth.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Let another praise thee, and not thine own mouth, a stranger, and not thine own lips.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
Heavy is a stone, and weighty is sand, —but, the vexation of a fool, is heavier than both.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
The cruelty of rage, and the overflow of anger! But who can stand before, jealousy?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Better is a rebuke that is open, than love carefully concealed.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Faithful are the wounds of a friend, but lavished are the kisses of an enemy.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
The surfeited soul, trampleth upon droppings from the comb, but, to the hungry soul, every bitter thing, is sweet.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
As a bird wandering from her nest, so, is a man wandering from his place.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
Oil and perfume, rejoice the heart, the sweetness of one’s friend, more than fragrant wood.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Thine own friend and thy father’s friend, do not thou forsake; but, the house of thy brother, do not enter, in thy day of calamity, Better a neighbour near, than a brother far off.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Be wise, my son, and rejoice my heart, that I may answer him that reproacheth me in a matter.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
A prudent man, seeth calamity—he hideth himself, the simple, pass on—they suffer.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Take a man’s garment when he hath become pledge for a stranger, then, for a female unknown, accept him as surety.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
He that blesseth his friend, with a loud voice, in the morning early, a reproach, shall it be reckoned to him.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
A continuous dripping on a day of downpour, and a contentious wife, are alike:
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
He that hideth her, hideth the wind, and, perfume, his right hand may proclaim.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Let, iron, by iron, become sharp, and let, a man, sharpen the face of his friend.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
He that guardeth the fig-tree, shall eat the fruit thereof, and, he that watcheth over his master, shall be honoured.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
As in water, face [answereth] to face, so, the heart of man to man.
Hades and destruction, are not satisfied, and, the eyes of a man, are not satisfied. (Sheol h7585)
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
Fining pot for silver, and crucible for gold, and, a man, [is to be tried] by what he praiseth.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Though thou pound a fool in a mortar, amidst grain, with a pestle, his folly, will not depart from him.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Note well, the appearance of thy flock, apply thy mind to thy herds;
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
For, not age-abiding, are riches, nor is the diadem, from generation to generation: —
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
The grass, is taken away, and the young shoot, showeth itself, and the herbage of the mountains, is gathered;
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
There are, lambs, for thy clothing, and, for the price of thy field, there are he-goats;
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
With, enough goats-milk, for thy food—for the food of thy household, and, a maintenance, for thy maidens.
