Salomos Ordsprog 27
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Boast not for tomorrow, for thou knowest not what the day to come may bring forth.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Let another praise thee, and not thy own mouth: a stranger, and not thy own lips.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
A stone is heavy, and sand weighty: but the anger of a fool is heavier than them both.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
Anger hath no mercy, nor fury when it breaketh forth: and who can bear the violence of one provoked?
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Open rebuke is better than hidden love.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
Better are the wounds of a friend, than the deceitful kisses of an enemy.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
A soul that is full shall tread upon the honeycomb: and a soul that is hungry shall take even bitter for sweet.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
As a bird that wandereth from her nest, so is a man that leaveth his place.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
Ointment and perfumes rejoice the heart: and the good counsels of a friend are sweet to the soul.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Thy own friend, and thy father’s friend forsake not: and go not into thy brother’s house in the day of thy affliction. Better is a neighbour that is near, than a brother afar off.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Study wisdom, my son, and make my heart joyful, that thou mayst give an answer to him that reproacheth.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
The prudent man seeing evil hideth himself: little ones passing on have suffered losses.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Take away his garment that hath been surety for a stranger: and take from him a pledge for strangers.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
He that blesseth his neighbour with a loud voice, rising in the night, shall be like to him that curseth.
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
Roofs dropping through in a cold day, and a contentious woman are alike.
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
He that retaineth her, is as he that would hold the wind, and shall call in the oil of his right hand.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Iron sharpeneth iron, so a man sharpeneth the countenance of his friend.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
He that keepeth the fig tree, shall eat the fruit thereof: and he that is the keeper of his master, shall be glorified.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
As the faces of them that look therein, shine in the water, so-the hearts of men are laid open to the wise.
Hell and destruction are never filled: so the eyes of men are never satisfied. (Sheol h7585)
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
As silver is tried in the fining-pot and gold in the furnace: so a man is tried by the mouth of him that praiseth. The heart of the wicked seeketh after evils, but the righteous heart seeketh after knowledge.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Though thou shouldst bray a fool in the mortar, as when a pestle striketh upon sodden barley, his folly would not be taken from him.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Be diligent to know the countenance of thy cattle, and consider thy own flocks:
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
For thou shalt not always have power: but a crown shall be given to generation and generation.
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
The meadows are open, and the green herbs have appeared, and the hay is gathered out of the mountains.
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
Lambs are for thy clothing: and kids for the price of the field.
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
Let the milk of the goats be enough for thy food, and for the necessities of thy house, and for maintenance for thy handmaids.
