Salomos Ordsprog 27
1 Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
Boast not of to-morrow; for thou knowest not what the next day shall bring forth.
2 Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
Let thy neighbour, and not thine own mouth, praise thee; a stranger, and not thine own lips.
3 Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
A stone is heavy, and sand cumbersome; but a fool's wrath is heavier than both.
4 Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
Wrath is merciless, and anger sharp: but envy can bear nothing.
5 Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
Open reproofs are better than secret love.
6 Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
The wounds of a friend are more to be trusted than the spontaneous kisses of an enemy.
7 Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
A full soul scorns honeycombs; but to a hungry soul even bitter things appear sweet.
8 Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
As when a bird flies down from its own nest, so a man is brought into bondage whenever he estranges himself from his own place.
9 Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
The heart delights in ointments and wines and perfumes: but the soul is broken by calamities.
10 Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
Thine own friend, and thy father's friend, forsake not; and when thou art in distress go not into thy brother's house: better is a friend [that is] near than a brother living far off.
11 Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
Son, be wise, that thy heart may rejoice; and remove thou from thyself reproachful words.
12 Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
A wise man, when evils are approaching, hides himself; but fools pass on, and will be punished.
13 Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
Take away the man's garment, (for a scorner has passed by) whoever lays waste another's goods.
14 Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
Whosoever shall bless a friend in the morning with a loud voice, shall seem to differ nothing from one who curses [him].
15 Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
On a stormy day drops [of rain] drive a man out of his house; so also does a railing woman [drive a man] out of his own house.
16 Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
The north wind is sharp, but it is called by name propitious.
17 Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
Iron sharpens iron; and a man sharpens his friend's countenance.
18 Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
He that plants a fig-tree shall eat the fruits of it: so he that waits on his own master shall be honoured.
19 Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
As faces are not like [other] faces, so neither are the thoughts of men.
Hell and destruction are not filled; so also are the eyes of men insatiable. [He that fixes his eye is an abomination to the Lord; and the uninstructed do not restrain their tongue.] (Sheol h7585)
21 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
Fire is the trial for silver and gold; and a man is tried by the mouth of them that praise him. The heart of the transgressor seeks after mischiefs; but an upright heart seeks knowledge.
22 Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
Though thou scourge a fool, disgracing him in the midst of the council, thou wilt [still] in no wise remove his folly from him.
23 God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
Do thou thoroughly know the number of thy flock, and pay attention to thine herds.
24 For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
For a man [has] not strength and power for ever; neither does he transmit it from generation to generation.
25 Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
Take care of the herbage in the field, and thou shalt cut grass, and gather the mountain hay;
26 då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
that thou mayest have [wool of] sheep for clothing: pay attention to the land, that thou mayest have lambs.
27 og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
[My] son, thou hast from me words very useful for thy life, and for the life of thy servants.
