Salomos Ordsprog 26
1 Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
Quomodo nix in æstate, et pluviæ in messe: sic indecens est stulto gloria.
2 Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
Sicut avis ad alia transvolans, et passer quo libet vadens: sic maledictum frustra prolatum in quempiam superveniet.
3 Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
Flagellum equo, et camus asino, et virga in dorso imprudentium.
4 Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
Ne respondeas stulto iuxta stultitiam suam, ne efficiaris ei similis.
5 Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
Responde stulto iuxta stultitiam suam, ne sibi sapiens esse videatur.
6 Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
Claudus pedibus, et iniquitatem bibens, qui mittit verba per nuncium stultum.
7 Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
Quomodo pulchras frustra habet claudus tibias: sic indecens est in ore stultorum parabola.
8 som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
Sicut qui mittit lapidem in acervum Mercurii: ita qui tribuit insipienti honorem.
9 Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
Quomodo si spina nascatur in manu temulenti: sic parabola in ore stultorum.
10 Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
Iudicium determinat causas: et qui imponit stulto silentium, iras mitigat.
11 Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
Sicut canis, qui revertitur ad vomitum suum, sic imprudens, qui iterat stultitiam suam.
12 Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
Vidisti hominem sapientem sibi videri? magis illo spem habebit insipiens.
13 Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
Dicit piger: Leo est in via, et leæna in itineribus:
14 Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
sicut ostium vertitur in cardine suo, ita piger in lectulo suo.
15 Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
Abscondit piger manum sub ascella sua, et laborat si ad os suum eam converterit.
16 Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
Sapientior sibi piger videtur septem viris loquentibus sententias.
17 Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
Sicut qui apprehendit auribus canem, sic qui transit impatiens, et commiscetur rixæ alterius.
18 Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
Sicut noxius est qui mittit sagittas, et lanceas in mortem:
19 so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
ita vir, fraudulenter nocet amico suo: et cum fuerit deprehensus, dicit: Ludens feci.
20 Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
Cum defecerint ligna, extinguetur ignis: et susurrone subtracto, iurgia conquiescent.
21 Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
Sicut carbones ad prunas, et ligna ad ignem, sic homo iracundus suscitat rixas.
22 Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
Verba susurronis quasi simplicia, et ipsa perveniunt ad intima ventris.
23 Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
Quomodo si argento sordido ornare velis vas fictile, sic labia tumentia cum pessimo corde sociata.
24 Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
Labiis suis intelligitur inimicus, cum in corde tractaverit dolos.
25 Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
Quando submiserit vocem suam, ne credideris ei: quoniam septem nequitiæ sunt in corde illius.
26 Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
Qui operit odium fraudulenter, revelabitur malitia eius in consilio.
27 Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
Qui fodit foveam, incidet in eam: et qui volvit lapidem, revertetur ad eum.
28 Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
Lingua fallax non amat veritatem: et os lubricum operatur ruinas.
